Leger skal vite om medisinpriser, men ikke pasienter

Det siste halvåret har en arbeidsgruppe, nedsatt av Sykehusinnkjøp, jobbet med å utrede hvordan hemmelige legemiddelpriser skal håndteres i sykehushverdagen. Bakgrunnen er at direktørene i de regionale helseforetakene februar i fjor bestemte at anbudspriser på legemidler er å regne som forretningshemmeligheter og må hemmeligholdes.

Dette vakte sterke reaksjoner, og førte også til en del forvirring om hvem som skulle kjenne til de hemmelige prisene og ikke.

Les også: Apotekene fulgte ikke opp krav om hemmelige priser

Arbeidsgruppen fikk derfor i oppdrag å utrede hvilke aktører som skal ha tilgang til prisinformasjonen – og på hvilken måte. Ett av spørsmålene har vært om leger kan diskutere pris på legemidler med pasienter, for eksempel når det er snakk om å bytte til et rimeligere legemiddel.

«Alle med tjenstlig behov»
Legemiddelindustrien har kjempet for at leger ikke skal kjenne prisen, mens Legeforeningen har advart mot følgene av dette, blant annet at manglende åpenhet vil svekke pasientenes tiltro til helsepersonell.

Tirsdag mottok RHF-direktørene den 130 siders lange rapporten. Her foreslår gruppen at «alle som har et tjenstlig behov skal ha tilgang til prisinformasjon på legemidler». De definerer at leger, apotekansatte og sykepleiere, som utøver pasientbehandling, klart har et slikt tjenstlig behov.

– Dagens praksis har vært uklar på hvem som skal ha tilgang, i motsetning til slik det for eksempel er med tilgang på pasientdata. Vi har forsøkt å legge til grunn samme tilnærming. Det kunne tenkes at det var opp til hvert enkelt individ å hevde tjenstlig behov, men det mener vi ville vært tungvint. Vi har valg å si at dersom man tilhører en gruppe av ansatte, så skal man ha tilgang på enhetspriser, sier Lars-Johan Frøyland, direktør for forretningsutvikling i Sykehusinnkjøp, og leder av arbeidsgruppen.

Over 10.000 vil kjenne prisene
I tillegg vil administrativ ansatte som evaluerer tilbud og følger opp avtaler ha tilgang, mens portører, renholdere og andre sykehusansatte faller utenfor. I tvilstilfeller skal arbeidsgiver avgjøre om den ansatte skal ha tilgang. Gruppen understreker at prisinformasjonen skal være lett tilgjengelig, gjerne via intranett.

I rapporten går det frem at en «betydelig andel» av de over 100.000 som jobber i spesialisthelsetjenesten, vil ha behov for denne informasjonen.

– Hvor hemmelige er prisene når mange tusen til enhver tid kjenner til dem?
– I starten av legemiddelkjeden er det få som vet prisen, men utover i kjeden blir det flere og flere som får kjennskap – kanskje flere enn 10.000. Gruppen har drøftet hvor lenge en forretningshemmelighet er hemmelig, men kommet til at man ikke kan sette en grense for det. Uansett om det er 2 eller 25.000 som kjenner prisen, så sier forvaltningsloven § 13 at det enkelte individ har en plikt til å hindre at informasjonen går videre, sier Frøyland.

Pasienter får ikke vite
Arbeidsgruppen mener at leger ikke skal formidle konkrete enhetspriser til pasienter. Derimot kan prisforskjeller mellom to eller flere behandlingsalternativer formidles der det vurderes som nødvendig for å forklare behandlingsvalg.

– Pasienten kan få en indikasjon på hvor stor forskjell det er i pris, særlig i tilfeller der begrunnelsen for bytte først og fremst er lavere pris, sier Frøyland.

Arbeidsgruppen legger til grunn at legemiddelpriser ikke er en vanlig del av samtalen mellom lege og pasient, men at det kan være naturlig ved oppstart eller endring av behandling. «Får ikke pasienten den egentlige og legitime forklaring på overgangen en mer tungvint, men like virksom behandling, vil det etter arbeidsgruppens vurdering svekke tilliten mellom pasient og helsepersonell», heter det i rapporten. Arbeidsgruppen legger her opp til at legene kan utøve faglig skjønn.

Peker på arbeidsgivers ansvar
Frøyland sier at det har vært viktig for arbeidsgruppen å ikke legge opp til en praksis som bringer helsearbeidere i juridisk ansvar. De understreker blant annet at det er opp til helseforetakene å sørge for at systemer og prosedyrer gjør det mulig å skjerme taushetsbelagt informasjon.

– Hvor plasseres ansvaret hvis en lege røper prisinformasjon til en pasient?

– En slik situasjon vil trolig ikke være grunnlag for at en leverandør går til søksmål. Hvis en lege i en fortrolig pasientsamtale finner en god grunn til å oppgi enhetspris så regnes heller ikke det som en offentliggjøring, sier Frøyland.

Lover i konflikt
Han forteller at utvalget har støtt på en rekke juridiske utfordringer underveis i arbeidet. Pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven omhandler pasientens rett til å få informasjon og legens plikt til å gi informasjon, blant annet om valg- og byttesituasjoner i legemiddelbehandlingen. Samtidig sier forvaltningsloven §13 at enhetspriser er forretningshemmeligheter.

– Gruppens problemstilling i disse tilfellene har vært hvilken lov som har forrang. De juridiske vurderingene vi har innhentet sier at forvaltningsloven trumfer de andre lovene.  Men konflikten mellom ulik lovgivning er et dilemma for de som jobber innenfor systemet, og vi peker på at dette er noe som bør ses nærmere på, sier Frøyland.

Forslagene fra arbeidsgruppen sendes ut på høring.

– AD-ene ønsker ikke å kommentere rapporten før de har mottatt innspillene etter høringsrunden. Når høringsrunden er over vil det foretas en oppsummering med en anbefaling til AD-ene som til slutt konkluderer i saken, skriver Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt, til Dagens Medisin.