UTREDES: Jurister i de regionale helseforetakene har gjennomgått HINAS-sjef Harald Johnsens vurderinger og kommet frem til at lovtolkningen trolig er riktig. Men saken er ikke ferdig utredet i Helse Sør-Øst. Foto: Lasse Moe

Uavklart om hemmelige priser

Jurister i de regionale helseforetakene (RHF-ene) har gitt klarsignal for hemmelige legemiddelpriser i offentlige anbud. Men den betente saken er ikke avsluttet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Hittil har prisen på legemidler inngitt i offentlige anbud vært tilgjengelig for alle som har ønsket det. Men etter at Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) ble en del av Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), regnes prisen som en forretningshemmelighet og skal dermed unntas offentlighet. Praksisendringen er svært omstridt, slik Dagens Medisin tidligere har omtalt.
– Vi har holdt på siden 1995 og alltid stått for åpenhet. Det har vært kutyme og alle har akseptert det, samtidig som vi har håndtert unntak, sier LIS-leder Torfinn Aanes i en kort kommentar.


Juridisk vurdering
Det er de fire regionale helsefore-takene som formelt eier HINAS, og RHF-juristene har i fellesskap gjort en gjennomgang av det varslede hemmeligholdet.
– Våre jurister har sett på det, og de mener i utgangspunktet at tolkningen av lov om offentlige anskaffelser er korrekt. Vi kan ikke bryte norsk lov, og vi er vant til at offentlige anbud er lukket på andre områder, som med utstyr. Det er det samme regelverket. Hvis leverandørene ikke vil ha åpenhet om enhetspriser, må vi akseptere det, sier Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord.
– Hva synes du om praksisendringen?
– Vi driver på skattebetalernes penger, og ønsker i utgangspunktet full åpenhet om det meste. Derfor er dette ingen enkel sak. Det er noen nyanser her, og vi må bli enige om en fortolkning og hvordan vi skal gjøre dette. Vi må finne ut hvilket handlingsrom vi har, sier Vorland.
Senere denne måneden skal HINAS og de fire RHF-direktørene møtes for å diskutere praksisen.
– Vi ønsker å ha en åpen bok mot interessenter, men det er viktig for oss at det er innenfor lovens rammer. Jeg tror vi etter hvert finner en god grenseoppgang, sier HINAS-leder Harald I. Johnsen.


– Saken ikke avsluttet
Samtidig pågår det en utredning i Helse Sør-Øst.
– Juristene har sett på dette, men det er mange sider vi ønsker å få belyst på en grundig og god måte sammen med fagmiljøet. Derfor er ikke denne saken avsluttet, sier Steinar Marthinsen, styreleder i Sykehusinnkjøp og viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst.
Han sier det er for tidlig å svare på om vedtaket fra HINAS vil bli stående.
– Utfallet av en slik vurdering må vurdere alle sider av saken, og må ivareta både helsefaglige og juridiske sider av saken.
Han vil ikke si hva han selv mener om hemmelige anbudspriser.
– Jeg har vært opptatt av at denne saken finner en klok tilnærming og konklusjon. Det er et betent tema med mange aktører som mener noe om saken. Generelt er det viktig med stor åpenhet rundt disse sakene slik mange har tatt til orde for, sier Marthinsen.


– Går motsatt vei
Ketil Kjenseth, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Venstre på Stortinget, reagerer på planene.
– Jeg ikke bekvem med at vi skal ha et slikt system, sier Kjenseth, som mener dette er en bransje det er grunn til å ha åpenhet om så mye som mulig.
– Staten bør prinsipielt søke åpenhet, slik de fleste andre land i Europa også gjør. Praksisen hittil har fungert, og LIS har spart oss for store summer. Jeg forstår derfor ikke grunnlaget for denne endringen, sier Kjenseth, som varsler et skriftlig spørsmål til helseministeren.
Han frykter at hemmeligholdet vil forsinke prosessen med å ta i bruk generika og biotilsvarende legemidler på sykehusene, og dermed koste staten unødvendig med penger.
– Jeg ser industriens behov for å beskytte sin produktutvikling, men det er ikke det dette handler om. Hvis man skal differensiere mellom hvilke leger og andre som skal vite hvilke priser, får man et komplisert byråkrati, og hvem er det det tjener? spør Kjenseth.


– Ikke nødvendigvis billigere
Bjarne Robberstad, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Bergen, påpeker at hemmelige priser ikke nødvendigvis fører til lavere pris for staten på sikt.
– All logikk tilsier at hemmelige priser oppstår fordi industrien ser seg best tjent med dette. Når myndighetene gir slipp på en del åpenbart viktige prinsipper om åpenhet, er det en høy pris å betale. Det tilsier at rabattene skal være sabla gode for at det skal være verdt det. Men ingenting jeg har hørt hittil, tilsier at det faktisk er tilfellet, påpeker Robberstad.

Powered by Labrador CMS