Sår tvil om jussen bak hemmelige priser

UNIVERSITETET I OSLO: Det kom frem på et seminar om hemmelige legemiddelpriser i regi av Universitetet i Oslo fredag.

I et brev sendt alle landets helseforetak tidligere i år varslet Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige. Dette er i strid med praksisen som Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har praktisert i 20 år.

– HINAS sier at det er opplagt at det er taushetsplikt om enhetspriser fordi dette er forretningshemmeligheter. Men vi stiller oss spørrende til at man kan være så bombastisk, sier Ida Øygard Haavardsholm, som er jurist i Legeforeningen.

– Bør være sikker
Behandlende lege og grossister helseforetakene samarbeider med, skal imidlertid fortsatt ha kjennskap til prisene.

I det samme brevet varsles det sanksjoner mot helsepersonell som deler prisinformasjon med utenforstående.

– Vi har forsøkt å gå etter hjemlene man har vist til, og er ikke enig i at det er så enkelt. Når man går ut og truer med sanksjoner skal man være ganske trygg på at den jussen man benytter er riktig, påpeker Haavardsholm.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad apotek og pasienter skal kjenne til prisene. Nylig satte HINAS ned en arbeidsgruppe som utreder disse spørsmålene.  

– Ikke godt nok vurdert
Også professor Mads Andenæs, som ledet møtet, er kritisk til de juridiske vurderingene som er gjort i denne saken.

– Det er ikke nok å vurdere hemmelighold av legemiddelpriser ut fra om dette er forretningshemmeligheter i snever forstand. Dette er ikke utredet på en slik måte at det gjør det mulig med ny praksis med hemmelighetsholdbestemmelser, sier UiO-professoren.

Einar Husebye, avdelingssjef ved Drammen sykehus, sier at brevet fra HINAS har skapt reaksjoner blant leger.

– Måten brevet er formulert på har skapt betydelig utrygghet. Vil helsearbeidere risikere å bli anmeldt for brudd på taushetsplikt? Betyr det at det som er gjort i Norge i 20 år er ulovlig? Dette er dilemma folk er veldig usikre på, sier Husebye.  

LIS fikk medhold i klagesaker
LIS-direktør Torfinn Aanes viste til at LIS i en årrekke har praktisert åpenhet basert på bestemmelser i offentlighetsloven og forvaltningsloven.

– Alt har vært åpent, selv om industrien har strittet imot. Advokater har sett på praksisen mange ganger, både våre egne og industriens, sier Aanes.

LIS ble tidlig innklaget av industrien til de europeiske legemiddelmyndighetene, men svaret var at praksisen var ok. Også i 2004 fikk LIS medhold i at de ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser i et anbud for Rikstrygdeverket.

– Kan ikke bryte norsk lov
På møtet ytret en rekke aktører seg kritiske til hemmelighold av anbudspriser, og etterlyste empiri på at det faktisk lønner seg for det offentlige å inngå ikke-offentlige rabattavtaler.

– Jeg tror flertallet her er for åpenhet, men er tror vi også er enige om at vi ikke skal bryte norsk lov, sa Harald Johnsen, administrerende direktør i HINAS, til deltakerne på seminaret.

Han står fast på at enhetspriser er å regne som forretningshemmeligheter, som igjen medfører taushetsplikt ifølge forvaltningsloven.

– Det er ikke snakk om utvidet hemmelighold, men snakk om å holde loven. Kontraktene ligger åpent for alt helsepersonell. Dette dreier seg om at man ikke skal drive proaktiv informasjon ved å sende ut informasjon uten at leverandørene har gitt sitt samtykke, sier Johnsen.

Han understreker at det er viktig å skille mellom forhandlinger om innføring av nye medisiner i Beslutningsforum – og anbud på legemidler som allerede er innført i helsetjenesten.