– Industrien bør lytte til råd heller enn å komme med ironiske angrep

I romjulen kritiserte helseminister Bent Høie nok en gang industrien for å ta uetisk høye priser for nye medisiner. «Industrien kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet», uttalte Høie til Dagens Næringsliv.

I et blogginnlegg på Dagens Medisin takker Thomas Ramsdahl, administrerende direktør i Bayer, helseministeren for «en hyggelig romjulspresang» til alle som arbeider i legemiddelindustrien. Han påpeker ironisk at dette er motiverende for alle de høyt utdannede og hardtarbeidende personene som arbeider med legemiddelutvikling.

– Det er forståelig at du ønsker lavere legemiddelpriser. Men er kjeltringstempling av industrien riktig måte å gå frem på?

– Det hører med til historien at det var LMI-direktør Karita Bekkemellem som introduserte kjeltring-begrepet da hun sa at jeg ville sette kjeltringstempel på bransjen. Som en respons på dette sa jeg at industrien må tåle at jeg stiller spørsmål når de opererer med priser som er høye at fortjenesten de sitter igjen med er på nivå med det man ellers finner i kjeltringvirksomhet, sier Høie, som står ved uttalelsen.

Forstår ikke reaksjonen
– Forstår du reaksjonen fra industrien og Bayer-direktøren?

– Ikke fra en leder. Hadde jeg vært leder i et legemiddelselskap ville jeg heller brukt romjulen til å reflektere over hvordan industrien i fremtiden skal rekruttere de flinkeste folkene. Da ville jeg tenkt at en viktig forutsetning for det er å ha en industri med et godt omdømme som tar samfunnsansvar. Etter min oppfatning blir flinke folk mer og mer opptatt av verdier når de velger hvor de skal jobbe, og at de kan stå inne for de verdiene bedriften står for. Dette innebærer at industrien bør opptre med et mer nøkternt fortjenestenivå, slik at legemidlene faktisk kommer pasientene til gode.

Han slår tilbake mot kritikken fra Bayer-direktøren.

– Jeg mener jeg kommet med et godt råd til industrien og dens ledere. I stedet for å møte mitt råd med den type ironiske angrep bør man heller som leder ha tenkt gjennom hvilke konsekvenser det kan ha om industrien i store deler av verden oppfattes som om man ikke tar det nødvendige samfunnsansvaret på tross av helt spesielle rammebetingelser, sier Høie.

– Ikke industrifiendtlig
Han understreker at han verdsetter arbeidet som industrien gjør, og at han er opptatt av å sikre gode rammevilkår for næringen.

– Det å legge til rette for næringen betyr ikke at vi kan akseptere at enkelte internasjonale aktører priser legemidler på det nivået som vi ser eksempler på i dag. Industrien må tåle at jeg, som helseminister, er tydelig på det. Det er ikke å være industrifiendtlig, tvert imot, sier Høie, som mener industrien selv taper på et svekket omdømme.

– Hva er dokumentasjonsgrunnlaget ditt for å hevde at industrien tar uetisk høye priser?

– OECDs (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, red.anm.) beskrivelse av prisnivået for ett av de nye hepatitt-produktene viser at hvis industrien fikk den prisen de i utgangspunktet opererer med, hadde de hatt 25 ganger inntjening av utviklingskostnadene på to år, sier Høie, som viser til at dette er en debatt som også pågår internasjonalt.

Advarer mot utvikling
I et blogginnlegg på Dagens Medisin viser helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen til at aksjeindeksen for de 500 viktigste aksjer i USA viser en årlig avkastning på 12,48 prosent for de siste fem år. Til sammenligning viser tilsvarende indeks for legemiddelaksjer en vekst på 11,91 prosent.

– Tyder ikke dette på et greit inntjeningsnivå?

– Mitt poeng er hvordan industrien opptrer i forhold til introduksjon av nye legemidler, spesielt på kreftområdet. Det er en advarsel mot en utvikling vi nå ser, ikke nødvendigvis en historie bak i tid.

– Ikke skylapper for priser
I dag utgjør legemidler cirka 2 milliarder av helsetjenestens kreftkostnader mens øvrige kostnader utgjør cirka 16 milliarder.

– Burde du ikke være mer opptatt av å begrense pengebruken på andre områder?

– Jeg er opptatt av å utnytte ressursene til helse på en god og effektiv måte på alle områder. Enhver krone som vi aksepterer av for høye priser til industrien, går på bekostning av annen helsehjelp. Jeg jobber systematisk med å redusere variasjoner i hele helsetjenesten, som også er viktig, men det betyr ikke at jeg tar på skylapper når det gjelder legemiddelpriser, sier helseministeren.

– Hvordan jobber du for å få ned prisnivået på legemidler?

– Det at vi har etablert gode systemer for forhandling med industrien bidrar til at vi i Norge oppnår akseptable priser. Dette er også et spørsmål jeg jobber med internasjonalt, sier Høie.

Les også: – Dyre legemiddelpriser krever samarbeid

Om halvannen uke møter han kolleger i OECD for å diskutere temaet, som også jevnlig er oppe i nordiske råd og i EU.

– Målet er å legge et felles press på industrien og utvikle bedre systemer for utveksling av informasjon. På nordiske nivå kan vi forhåpentligvis på sikt bruke felles innkjøpsmakt på dette området, sier Høie.