God kvalitet og god pasientsikkerhet – vi har ikke råd til å la være
Ifølge OECD er kostnadene knyttet til tiltak for å unngå pasientskader vesentlig lavere enn kostnadene relatert til håndtering av uønskede hendelser og pasientskader.
Sørlandet sykehus HF (SSHF) vedtok i april 2023 for første gang en egen plan for kvalitet og pasientsikkerhet. Planen skal bidra til at det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet får mer plass i vårt sykehus.
Mål og tiltak er foreslått av medarbeidere og ledere, på tvers av klinikker og fagområder. Alle avdelinger jobber nå med å forbedre seg innen de fire innsatsområdene i planen, og det er bred enighet om følgende: Vi har ikke råd til å la være.
Vårt offentlige helsevesen går nå inn i tøffere tider, med store utfordringer knyttet til økonomi og bemanning. Derfor blir det viktig ikke bare å holde fast ved, men også forsterke betydningen av systematisk faglig utvikling, for å sikre trygge og gode helsetjenester. Vår plan for kvalitet og pasientsikkerhet skal bidra til det.
Omfattende strategiske dokumenter
Planen skal gjøre oss i stand til å gjennomføre foretakets strategiplan, den regionale delstrategien for kvalitet og pasientsikkerhet, samt den nasjonale handlingsplanen for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Dette er omfattende strategiske dokumenter, med mange og krevende målsettinger. Det var derfor viktig å avgrense og konkretisere planarbeidet for å oppnå følgende: Å finne frem til tiltak som ville bety en reell forbedring med direkte betydning for pasientene og våre medarbeidere, og som er mulig å gjennomføre.
Det å være pasient på et sykehus er forbundet med risiko
Det har blitt positivt tatt imot at planen ikke skisserer en «null-visjon». Det å være pasient på et sykehus er forbundet med risiko. Noen områder er særlig utsatt. Vi har valgt å legge vekt på
· Uønskede hendelser - læring og forbedring
· Legemiddelhåndtering
· Håndtering av overganger (mellom avdelinger, nivåene etc.)
· Faglig utvikling
Innenfor hver at disse innsatsområdene er det definert til sammen 40 ulike tiltak. Tiltakene varierer fra å sikre tid og rom til å snakke sammen om utredning, behandling og oppfølging av våre pasienter - altså strukturert aktiv refleksjon - til å utarbeide «kortlister» over hvilke uønskede pasienthendelser som i hovedregel skal meldes fra det enkelte fagmiljø, planmessig innføre økt bruk av ferdigblandede legemiddelinfusjoner og legge til rette for økt bruk av felles bed-side tilsyn.
Marsjordre
Ingen avdelinger skal gjennomføre alle 40 tiltakene, men alle skal gjøre noen forbedringstiltak innenfor de innsatsområdene som er relevante. Den bekymringen som flest ganger er løftet frem, er hvorvidt foretaket klarer å skape rom for å implementere tiltakene. Det er forståelig, særlig i en tid etter pandemien, med fokus på å ta ned ventelister og finne igjen bemanningsnivået fra før covid. Men igjen: Vi har ikke råd til å la være. Avdelingene fikk to år på seg, til juni 2025, til å gjennomføre prioriterte tiltak innen de fire innsatsområdene.
Undertegnede har deltatt i ledelsen av planarbeidet og er glad for å se den brede støtten til planen, fra vår administrerende direktør, ledere og medarbeidere på alle nivå i de seks klinikkene i SSHF, fra tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Alle avdelinger bruker nå planen som den marsjordren den er.
Skulle det være noen tvil om at det å sette av tid til kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid må prioriteres, er tallenes tale klar: Ifølge OECD er kostnadene knyttet til tiltak for å unngå pasientskader vesentlig lavere enn kostnadene relatert til håndtering av uønskede hendelser og pasientskader. I Sverige har man funnet at sykehusopphold med skade er mer enn dobbelt så lange som sykehusoppholdene uten skade. Med andre ord: Vi har ikke råd til å la være.
Ingen oppgitte interessekonflikter