Vi trenger ikke enda en kommisjon for å ta ansvar for vår egen svikt

Vi viser til innlegget fra LSMO, ved Bjarne Hansen og Line Kolstad Rødseth i DM den 06.02.25. Tilsynsmyndighetene sviktet i Bye-saken. Det er konklusjonen på Helsetilsynets egen gjennomgang.

Svikt på mange nivå 

Statens helsetilsyn vurderte i 2024 arbeidet i tilsynssakene mot tidligere lege Arne Bye. Gjennomgangen er i sin helhet publisert på vår hjemmeside. Både fremgangsmåten i saken som førte til advarsel i 2007, og oppfølgingen av varselet i 2017, var sviktende. Daværende fylkeslege i Nord-Trøndelag har uttalt at håndteringen var elendig.

Vi har blant annet funnet at terskelen for videre undersøkelser var for høy, og at saken burde vært vurdert strafferettslig. Det ble lagt for stor vekt på legens redegjørelse, og reaksjonen var for svak. I den første saken burde rammene for hans praksis uansett vært fulgt opp overfor arbeidsgiver. Om flere pasienter var berørte burde også vært bedre utredet. Vi har bedt om unnskyldning for måten dette ble gjort på.

Behandling av saker om seksuelle overgrep fra helsepersonell ble utredet av pasientovergrepsutvalget i 2022 og i Helsetilsynets egen internrapport samme vår. Det er gjort flere endringer i lovverk og arbeidsmåter etter dette. Vi la frem et sammendrag av Helsetilsynets gjennomganger, vurderinger og tiltak den 17.10.24. En Ukom-rapport fra 2025 omtaler også flere gjenkjennelige forbedringsområder.

Det må bli bedre 

Endringer hos tilsynsmyndigheten er ikke nok. Det trengs mer kunnskap hos publikum om hva som er vanlig praksis ved samtaler og undersøkelser hos helsepersonell. Pasienter vil da stille sterkere, og lettere kunne gjenkjenne grenseoverskridelser og overgrep. Mer systematisk opplysning, og målrettet informasjon, kan være nyttige tiltak. Dette selv om avdekking av grenseoverskridende atferd aldri må være pasientens ansvar. 

Vi ser videre at ledere og fagfolk i tjenestene savner kunnskap om grenseoverskridende atferd. De bør kjenne til forebygging og varselsignaler, og ha gode, kjente, trygge arenaer og kontaktpunkter for å ta opp bekymringer og observasjoner. Bekymringer og meldinger må ha en klar adressat både internt i organisasjoner og i forvaltningen. Her oppfatter vi uklarhet i dagens system.

Med dagens system for varsler, meldinger og bekymringer, ser vi risiko for at saker kan bli meldt til feil instans. Ukom har ingen rolle i å følge opp helsepersonell og ingen rettslige virkemidler, men utvidet taushetsplikt. Her bør systemet for meldinger tydeliggjøres. Det bør også være mulig å sammenstille og analysere data på en bedre måte enn i dagens arkiv- og meldesystemer.

Statsforvalteren og politiet er de riktige kontaktpunktene i forvaltningen. Kompetansen må økes, og saksbehandling og samarbeid kvalitetssikres. I Helsetilsynet ønsker vi en nasjonal innsats for systematisk kunnskapsheving på dette feltet, om grenser, forebygging, varsler fra pasienter, og håndtering av bekymringer for seg selv og andre.

Samordnet forebyggende innsats 

I 2024 mistet 17 helsepersonell autorisasjonen på grunn av rollesammenblanding og seksuell utnyttelse av pasienter. Frostasaken er forferdelig i tidsforløp og antall utsatte, men dessverre uttrykk for et stort, pågående samfunnsproblem der myndighetenes og tjenestenes samlede arbeid må bli bedre. Som nylig aktualisert skjer overgrep fra ansatte også eksempelvis på barnevernsfeltet.

Oppmerksomheten vil lett dreies mot inngrep og reaksjon, for å beskytte pasienter mot helsepersonellet. Dette en viktig oppgave for tilsynsmyndigheten og politiet. Stor skade kan likevel være gjort før dette punktet. I mange av sakene er vurderingene komplekse, og vedtakene må kunne stå seg i en domstol. Forebygging, avdekking og oppfølgingen av hendelser må derfor også løftes frem, og det kan ikke vi gjøre alene.

Bedre arbeid krever derfor styrket innsats fra flere, også profesjonsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljøer. Helsetilsynet ønsker en samlet, nasjonal innsats på dette feltet. Spørsmålet er om det er nyttigst med ytterligere en granskning, eller med forbedringsarbeid ut fra det som allerede er kjent.

For vår del trenger vi ikke en ytterligere kommisjon for å ta ansvar for egen svikt og gjøre endringer, men samordnet arbeid for endring med kraft og retning. Vi er uansett enige i at saken ikke kan legges bak oss kun med avslutning av den strafferettslige siden, og at innsatsen på området må styrkes vesentlig.

Ingen oppgitte interessekonflikter