Helsetilsynet kritiserer sykehusledelsen i Vestfold

Ifølge Helsetilsynet er for liten sengekapasitet ved Medisinsk klinikk et betydelig problem, og derav også for dårlig kapasitet på Akuttmottaket.
Uvanlig
Helsetilsynet plasserer ansvaret for dette på foretaksledelsen, administrerende direktør og styret.
Det er svært uvanlig at Helsetilsynet retter sterk kritikk mot ledelse og styret for avvik som er funnet i avdelingene.
- Det er foretaks-ledelsen som styrer ressursene. Medisinsk klinikk har ikke nok ressurser til at det har vært mulig for helsepersonellet å sikre en forsvarlig pasientbehandling. Det er ledelsen som må vurdere totalressursene og se hvordan de skal fordeles slik at forsvarligheten ivaretas, sier assisterende fylkeslege Grete Bjørang til Dagens Medisin.
Bekymring
Helsetilsynet har mottatt flere bekymringsmeldinger fra ansatte ved sykehuset den siste tiden. - Ut fra vår oppfølging av forhold ved sykehuset valgte vi å utføre et tilsyn, og vi fant kritikkverdige forhold. Risikoen for at pasientene ikke fikk forsvarlig behandling, var for stor, sier Bjørang.
Helsetilsynet påpeker i rapporten at ledelsen og styret ikke har sørget for driftsforhold som sikrer forsvarlig pasientbehandling.
- Styret vedtok i behandlingen av budsjett 2008 å redusere sengeantallet ved medisinsk klinikk. Klinikken fikk for liten kapasitet, og risikoen for pasientenes liv og helse ble helt klart for høy, sier Bjørang.
Takket være en ekstraordinær innsats fra helsepersonellet mener likevel Bjørang at pasientene i stor grad har blitt ivaretatt. Sykehuset kan imidlertid ikke legge en slik innsats til grunn for å sikre forsvarlig pasientbehandling, poengterer hun.
Sengeballett
Når det ikke er nok senger, må pasienter legges på korridoren, eller i senger i andre avdelinger.
- Dette førte til at leger måtte gå i flere avdelinger og etasjer for å se til sine pasienter. En annen følge av overbelegget var det jeg kaller en «sengeballett»: Hvis en ny pasient kom inn, måtte man flytte på tre-fire andre for å finne riktig plass til vedkommende. All nødvendig informasjon må flyttes med pasientene, og det blir et kapasitetssluk - i en avdeling hvor ressursene allerede er marginale.
Da avdelingen ble rammet av noro-virus, var smittefaren høy, med mange pasienter på rommene og i korridorene og manglende isoleringsmuligheter.
For dårlig pasientsikkerhet
Underkapasiteten ved Medisinsk avdeling skapte også problemer i akuttmottaket.
- Det hopet seg opp i akuttmottaket, fordi det var vanskelig å få flyttet pasientene videre i systemet. Sykehus har en plikt til å ta imot øyeblikkelig hjelp-pasienter, og må ha en kapasitet som ivaretar dette, sier Bjørang.
Sykehusledelsen har prioritert pasientsikkerheten for lavt, mener tilsynet.
- Dimensjonen pasientsikkerhet har ikke fått samme plass i styringen av sykehuset som økonomi og effektivitet, selv om ledelsen har plikt til å ta dette med i sine vurderinger. Vi kunne ikke se at styret hadde foretatt risikovurderinger av følgene for pasientene før de har fattet vedtak, påpeker hun.
Frist til oktober
Også i 2005 ga Helsetilsynet sykehuset melding om avvik på grunn av overbelegg ved Medisinsk klinikk. - Forholdene ble bedret etter dette tilsynet, men styrets vedtak i etterkant førte igjen til en tilnærmet tilsvarende situasjon, ved at noen av de tiltakene som ble satt inn den gangen, ble fjernet. Dette var også en årsak til at vi rettet kritikken mot ledelsen og styret, sier den assisterende fylkeslegen.
Nå har sykehuset frist til 1. oktober for å komme med en plan om hvordan forholdene skal bli bedre.
- Det er viktig at sykehuset etablerer styringssystemer for å vurdere pasientrisikoen fortløpende, og at de innebærer tiltak for å rette opp i feilene, sier Bjørang.
Frykter kompetanseflukt
Hilchen Sommerschild, foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (YLF), påpeker at det store fokuset på innsparing, færre senger og lavere bemanning ved Sykehuset Vestfold har fått følger.
- Det har blitt seks færre assistentleger og atten færre senger ved medisinsk klinikk i Vestfold. Når det ikke samtidig skjer en økning i for eksempel kommunehelsetjenesten, vil innskrenkingene føre til redusert tilbud av helsetjenester til befolkningen, inkludert dårligere kvalitet og kapasitet i pasientbehandlingen. Det kan også medføre kompetanseflukt fra sykehuset, sier hun.
Sommerschild mener imidlertid at ansvaret ikke bare ligger hos ledelsen i sykehuset.
- Også Helse Sør-Øst må ta sin del av ansvaret. Det er en uheldig utvikling at økonomi alene tillegges så stor vekt, sier Sommerschild.
Pasientbehandling - og kvalitet
Hun påpeker at rutinerapporter fra klinikker til sykehusstyret og videre til Helse Sør-Øst går stort sett på økonomi.
- Det er viktig at man også retter oppmerksomheten mot pasientbehandlingen og får i stand et rapporteringssystem for vurdering av kvalitet på dette. Det er viktig å merke seg hva begrepet forsvarlighet i pasientbehandlingen innebærer. Det er uttrykk for et minstemål på en behandlingsstandard. Sykehuset bør ha høyere faglige ambisjoner enn som så, sier Sommerschild.
Tas til etterretning
Direktør Stein Kinserdal ved Sykehuset Vestfold sier sykehuset tar kritikken til etterretning.
- Vi deler Helsetilsynets syn på at det er forbedringsområder her. Vi kommer i tiden frem til 1. oktober særlig til å jobbe for å styrke styrings- og rapporteringssystemene, sånn at vi bruker de avviksmeldingene vi får fra avdelingene mer strukturert. Det er i linken fra klinikken og oppover at det har sviktet - erfaringer fra klinikkene må trekkes helt opp på styrenivå, sier Kinserdal.
Omfordeling av senger?
Det vil ikke bli etablert flere senger ved sykehuset. - Vi har ikke ekstra ressurser til å øke kapasiteten, men vi vil trolig omfordele noen senger til Medisinsk klinikk, sier direktøren.
Han mener at løsningen ikke først og fremst ligger i flere senger. - Det er like mye å hente i rutiner på innskriving og utskriving, og i hvordan vi innretter pasientforløpene. Samarbeidet med kommunene er også viktig, sier Kinserdal.
- Får dere for lite penger fra Helse Sør-Øst til å ha en forsvarlig pasientbehandling?
- Nei, vi må bruke de midlene vi får. Jeg avviser at dette er et ressursspørsmål, sier Kinserdal.
Dagens Medisin 11/09