Høie: Det offentlige må ta hensyn til dokumentasjon fra behandling kjøpt privat
I et nytt rundskriv slår Helse- og omsorgsdepartementet fast at helsetjenesten ikke kan avvise dokumentasjon som pasienter har fått gjennom kjøp av helsetjenester privat.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Etter at Statens helsetilsyn i juli i år omgjorde et vedtak i en sak om en kreftpasient, har debatten gått om retten til behandling i det offentlige. Den aktuelle kreftpasienten betalte for immunterapi ved et privat sykehus, for så å søke om å få videreført behandlingen i det offentlige da den viste effekt. Pasienten fikk først avslag, men Helsetilsynet omgjorde så vedtaket basert på dokumentasjonen fra behandlingen pasienten selv hadde betalt for. Tilsynet har omtalt saken som et enkelttilfelle, men flere pasienter har fått videreført behandling i det offentlige som følge av vedtaket. Samtidig har klinikere etterlyst en avklaring fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Nå er svaret klart. I et rundskriv slår HOD fast at helsetjenesten må ta stilling til all tilgjengelig informasjon i vurderingen av pasienter.
– Det har vært et ønske fra helsetjenesten om å klargjøre usikkerhetsmomenter etter enkeltsaken i Statens helsetilsyn. Det har vært ulike oppfatninger om hva vedtaket innebærer og derfor har vi hatt behov for å klargjøre regelverket på disse områdene, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.
– Vi er enige i kjernen i Helsetilsynets konklusjon om at alle pasienter har rett til en individuell vurdering og at all tilgjengelig informasjon, om den fremkommer gjennom behandling i det private eller i den offentlige helsetjenesten, må vurderes.
Rundskrivet finner du her.
– Ingen automatikk
Helseministeren er samtidig tydelig på at det ikke blir en «automatikk» i at pasienter som først betaler for behandling privat, vil få videre behandling i det offentlige.
– Ingen pasienter har krav på utprøvende behandling. Pasienter har rett til en individuell og forsvarlig behandling. Det offentlige kan ha annen behandling enn den som er startet i det private som likevel regnes som forsvarlig, eller, i noen tilfeller, komme frem til at det forsvarlige er å tilby videre behandling.
Les mer: Etikk-forskere: Staten bør overta behandling fra det private – på én betingelse
Les mer: RHF-ene: Nei til egenfinansiert behandling, ja til diagnostikk
– Løser ikke dilemma
– I debatten som har gått om vedtaket i sommer har det blitt hevdet at å overta pasienter som først har betalt behandlingen selv, i praksis betyr at man får en «egenandel» som potensielt er på flere hundre tusen, før det offentlige overtar behandlingen. Det har også blitt løftet bekymringer om at denne praksisen vil føre til økt sosial ulikhet. Hva er din reaksjon på det, nå som dere slår fast at all dokumentasjon må vurderes?
– Jeg oppfatter at den døren ikke er så åpen som det noen av kritikerne hevder. Det vil være snakk om en individuell vurdering og et forsvarlighetskrav i hver sak. Men det er rett at det offentlige i enkelte tilfeller vil gi videre behandling til noen som har startet behandlingen privat, og at andre pasienter i samme situasjon ikke vil kunne betale for behandling privat fordi de ikke har råd. Det dilemmaet er ikke hundre prosent løst med dette rundskrivet, sier Høie, og legger til:
– Men jeg tror det vil være snakk om få pasienter som får behandlingen videreført etter å ha startet opp i det private.
Les mer: Helsetilsynet etterlater seg ryddejobb
– Balansert
– Blir det enklere å prioritere mellom pasienter nå?
– Prioriteringene vil følge det etablerte rammeverket, som tidligere. Det vi gjør her, er å ta bort usikkerheten som oppsto etter Helsetilsynets vedtak. Jeg tror vi har funnet en balansert løsning som helsetjenesten kan arbeide etter.
– Vedtaket til Helsetilsynet kom 3. juli. Klinikere har flere ganger etterlyst en avklaring fra HOD. Nå er vi i november. Hvorfor har det tatt så lang tid å få på plass denne avklaringen?
– Dette er kompliserte problemstillinger. Vi måtte gå inn i problemstillingene, og vi ville også Helsedirektoratets retningslinjer for utprøvende behandling før vi konkluderte. Jeg synes dette har gått relativt raskt.
Byr på utfordringer
– Det er bra at det blir slått fast at dokumentasjon fra privat behandling skal vurderes, sier Stein Sundstrøm i Norsk onkologisk forening (NOF).
Han er glad for at avklaringen fra helseministeren, men mener samtidig at den byr på utfordringer.
– Dette gir oss så klart et dilemma fordi dokumentasjon fra private vil være en fordel for videre behandling i helsetjenesten. Jeg er heller ikke så sikker på at det vil bli snakk om få pasienter. Vi vet at mange har forsikringsordninger og det kan bli flere pasienter som oppsøker private helsetjenester årene som kommer, så dette vil nok bli en utfordring for prioriteringskriteriene.
Også helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring er fornøyd med avklaringen.
– Rundskrivet understreker at rettigheten skal vurderes individuell, noe som er bra og nødvendig etter forvirringen som oppsto i debatten om Helsetilsynets vedtak, sier Befring.
– Det har aldri vært sånn at det ikke skal foretas individuelle vurderinger, så dette er ikke en ny rettstilstand. Det er bra at departementet presiserer at kvaliteten på dokumentasjonen må være avgjørende, ikke hvor den kommer fra.
– Det er ikke tvil om at Helsetilsynet kan omgjøre Fylkesmannen vedtak når den mener at det er ugyldig med henvisning til at nyttevurderinger ikke er vurdert. Det er primært den medisinsk-teknologiske utviklingen og til grovmaskete systemer for vurderinger av nye metoder og finansiering som skaper noen nye utfordringer.
Etterlyser pasientestimater
– Vi har i Norge hatt en stolt tradisjon for at man skal yte etter evne, og få etter behov. Med denne avgjørelsen endrer man dette. Nå blir det slik at man skal yte etter evne, og få etter evne, sier Morten Horn, spesialist i nevrologi og medlem av Rådet for legeetikk.
Han er en av dem som har vært sterkt kritisk til Helsetilsynets vedtak og mener at det innebærer at pasienter vil betale en «egenandel» for behandling privat, før det offentlige overtar.
– HODs avgjørelse har stor betydning for kreftbehandlingen i Norge, men prinsippet som etableres her vil få enda større konsekvenser ettersom utviklingen i nevrologien skyter fart.
Som lederen i Norsk onkologisk forening, stiller også Horn spørsmålstegn ved antallet pasienter som vil søke seg til det offentlige, etter å ha betalt behandling privat.
– Så vidt jeg kjenner har det ikke vært gjort grundige analyser av hvor mange pasienter dette vil gjelde. Det gikk kort tid etter vedtaket til Helsetilsynet før det dukket opp nye kreftpasienter som fikk behandling, og det var før HOD kom med sin avklaring. Nå som det er kjent kan det være at flere vil betale for behandling privat, og det vil også være aktuelt innen nevrologien hvor behandlingene er svært kostbare.