Helseregistrene: Dataene er der – slik får vi brukt dem

I Dagens Medisin kan vi lese om frustrasjonen til forskere og LMI knyttet til tilgang til norske helseregisterdata. Situasjonen er velkjent og til tross for at betydelige ressurser er brukt siden 2017 kan det se ut som om vi ikke har kommet noe særlig videre. Dette er også tematisert i en rapport fra BCG.

I perioden 2017-2021 ble det brukt nærmere en halv milliard på å gi enklere, raskere og sikrere tilgang til helsedata gjennom Helsedataprogrammet. Helseanalyseplattformen ble planlagt og delvis bygget, og Helsedataservice (HDS) ble opprettet som søknadsportal og etter hvert vedtaksenhet. Helsedataprogrammet satset mye på å utvikle tekniske løsninger som data- og analyseplattform, løsning for data om data (metadata) og forenklet søknadsprosess gjennom ett felles søknadsskjema. Etter 6 år og stor innsats fra mange aktører, er ventetiden på helseregisterdata fortsatt urimelig lang. Hva gjenstår å prøve?

Som tidligere ansatte i helseregistre og i HDS, har vi noen tanker om hva som kan bidra til enklere, raskere og sikrere tilgang til helseregisterdata. Dette er basert på erfaring og på solid innsikt i hva som ikke fungerer.

Lange ventetider

Legeforeningen og KS enige om å ikke se til Finland

Helsedataprogrammet var ambisiøst og fremtidsrettet, men aktørbildet komplekst og reell involveringen av fagressurser mangelfull. Tekniske løsninger ble valgt uten tilstrekkelig forståelse for behovene, og det ble lagt lite vekt på å bygge kompetanse i og rundt de ulike registrene. Programmet burde i større grad tatt hensyn til prosessene rundt tilgang og tilrettelegging av helsedata. At en i mindre grad la vekt på prosessene, mener vi skyldes mangelfull faginnsikt og stort og komplekst aktørbilde. Resultatet er at forskere og legemiddelindustrien opplever at lite har endret seg.

Søknadsbehandling og tilrettelegging av helsedata foregår i dag derfor i stor grad på samme måte som i 2017. Det jobbes fortsatt manuelt uten tilstrekkelige støtteverktøy i prosessen med å identifisere og forbedre nøyaktigheten i datauttrekk. Det er ofte behov for data fra andre kilder (ofte SSB), ikke bare helseregistre, og det kreves stor grad av innsikt fra alle involverte, i det enkelte prosjektets behov for relevante data. I sum kreves stor grad av koordinering mellom registermiljøene for å identifisere og trekke ut aktuelle data. Stor etterspørsel fra et register kan også bli flaskehals for de andre registrenes saksmengde på grunn av inklusjons- og eksklusjonskriterier som setter premisser for dataflyten i prosjektet. Alt dette bidrar til tidsbruk og lang ventetid for søker.

Vi må tenke nytt

Mens tidligere forsøk har handlet om å samle data i én helseanalyseplattform, mener vi at det er behandlingsprosessen som må endres radikalt. Dagens saksbehandling er skreddersøm fra søknaden behandles til datasett tilgjengeliggjøres, og vi skjønner at det oppfattes som detaljstyring av forskernes tilgang til data. Detaljstyring tar tid. Det enkelte forskningsprosjekt bør i større grad ta ansvaret for sine prosjektspesifikke behov, uten at vi går på akkord med lovverket og personvernet. Hvordan får vi til dette?

Er digitale journalsystemer rett og slett en feilkonstruksjon?

Under er konkrete eksempler på hva vi mener vil gjøre dette mulig:

● Sikre analyserom - Bedre og sikrere løsninger for datatilgjengeliggjøring som gjør det mulig å overlate mer av tilretteleggingen til forskningsprosjektet. Dette er mulig gjennom krav til informasjons- og sikkerhetskriterier, samt sterk tilgangskontroll.

● Sertifiseringsløsninger av analyserom og søkere som skal behandle helsedata. Det vil redusere behovet for forhåndskontroll, fordi søkere og analyserom da har nødvendig kompetanse og funksjonalitet på plass.

● Koblingsnøkkeltjeneste - automatisk produksjon av prosjektspesifikke løpenummer som erstatter dagens manuelle praksis som gjøres av en saksbehandler i en eller flere datakilder. En slik løsning kombinert med sikre og tilgangsstyrte analyserommene vil gjøre det enkelt og effektivt å holde oversikt over opplysninger og personer som inngår i data tilgjengeliggjort for de ulike prosjektene

● Støtteverktøy for søker for automatisert analyse av forskningsspørsmål. Verktøyet vil kunne analysere forskningsprosjektets beskrivelse, og predikere sannsynlighet for relevante variabler og datasett fra ulike helseregistre.

På denne måten vil mer av selve tilretteleggingen flyttes til de enkelte forskningsprosjektene og naturlig føre til at saksbehandlingsprosessen forenkles, og forskere får raskere tilgang til data. Tilgangen til helsedata blir enklere, raskere og sikrere, og kan frigjøre tid til registermiljøenes andre kritiske oppgaver. Da kan vi nærme oss en situasjon hvor tilgang på data gis automatisk dersom søker kan vise at lovkravene oppfylles, mens HDS sørger for løsninger som ivaretar sikkerhet og personvern for bruk av data.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Helseregistrene: Dataene er der – men får vi brukt dem?