Leger er som folk flest

KONKLUSJONENE i doktorgradsarbeidet til Javed Iqbal Mahmod ved Universitetet i Oslo viser at leger er som folk flest – og i alle fall som de fleste andre med høy utdanning og ansvarsfulle jobber. De skvises mellom høyt arbeidsstress på jobben og forpliktelser på hjemmebane.

Dette er forbundet med lavere livskvalitet, viser den nye forskningen. Samtidig fastslås det at legers alkoholforbruk og såkalt risikofylt drikking er på nivå med folk flest.

Ut ifra dette kunne det være fristende å trekke konklusjonene ett hakk videre og si at vel, vel. Det å være lege, er ikke særlig annerledes enn å ha en hvilken som helst annen ansvarsfull jobb. Også legene er fanget av vår tids samfunnsutvikling på godt og vondt. Kvinner og menn gis samme muligheter til utdanning. Begge kjønn skal realisere seg selv gjennom til dels ambisiøse mål for sin yrkeskarriere og samtidig fylle store sko med delte omsorgsoppgaver på hjemmebane. Slike konklusjoner blir for enkelt og feil.

LEGEYRKET er spesielt. Det handler om ansvaret for andre menneskers liv og helse. I ytterste konsekvens kan en leges valg handle om liv eller død. Feil kan få store konsekvenser for enkeltmennesker og deres nærmeste. Dette er et ansvar den enkelte lege kjenner på hver eneste dag.

De aller fleste leger vil oppleve å gjøre feil i løpet av et langt legeliv – konsekvensene for legen avhenger av type feil. Leger frykter medieoppmerksomhet, sanksjoner fra tilsynsmyndighetene, og mulig tap av lisens.

Dette er noen av årsakene til at leger er yrkesgruppen med høyest forekomst av selvmord i vestlige land. Det viser forskning over tid og på tvers av landegrenser. Selvmordsraten er betydelig høyere enn blant andre høyt utdannede som jurister, ingeniører eller arkitekter – og den er høyere enn blant arbeidsledige. Forekomsten av selvmordsforsøk blant leger topper derimot ingen statistikk. Har leger bestemt seg for å avslutte livet – ja, da gjør de det.

INTERNASJONALT har erkjennelsen av at leger må ta vare på seg selv for å kunne gi best mulig behandling til sine pasienter, kommet til overflaten. I 2017 fikk Warszawa-deklarasjonen fra World Medical Association et tillegg som gir leger en plikt til å ta vare på seg selv og sin egen helse. Den internasjonale legeeden handler altså ikke lenger bare om pasientens helse, men også om legens.

Dette er et tydelig og viktig signal – særlig i en tid hvor arbeidspresset blant leger her til lands øker, enten legene jobber på sykehus eller på sitt eget fastlegekontor. Gapet mellom det legen vet han eller hun kan – og bør – gjøre for den enkelte pasient og dennes pårørende, og det du faktisk får gjort, blir en belastning over tid. 

Redusert livskvalitet blant leger kan gi redusert behandlingskvalitet og truer pasientsikkerheten.

GOD KOLLEGASTØTTE øker livskvaliteten til leger. Det er også en av konklusjonene i den nye doktorgraden. Det er godt nytt, for pilen peker i retning av at leger mer enn før ønsker en åpenhetskultur hvor den personlige belastningen snakkes om. Her har leger tradisjonelt sett ikke vært best i klassen. Det ligger i ryggmargen at leger skal yte – ikke motta. Legekulturen preges i stor grad av mestring og prestasjon.

Nå kan det se ut som at et paradigmeskifte blant leger er under oppseiling. Støtteordningen for leger brukes mer enn før, og særlig av leger under 40 år. 

Det er oppløftende, men ikke overraskende at det først og fremst er yngre leger som går foran som gode eksempler.  Der eldre leger har lang tradisjon for å skulle mestre alene   – og tie om alt som er vondt og vanskelig for egen del – er dagens unge leger vokst opp i en tid hvor åpenhet er en selvfølge. Følelser skal og bør snakkes om i de unges verden. Det er en god ballast å ta med seg inn i legeyrket. 

I tillegg oppsøker rundt 300 leger Villa Sana ved Modum bad i løpet av et år. Dette er forsiktige skritt i riktig retning og tyder på en økt forståelse av at også leger kan og bør søke hjelp når livet lugger litt. 

Det er på høy tid – og ærlig talt: Det skulle egentlig bare mangle. Det er bra for legene – og det er bra for pasientene.