Hjerter til glede og besvær

HVA VI DØR av, og når vi gjør det, er i endring både globalt og nasjonalt. I en studie som ble lagt frem under den store hjertekongressen ESC i Paris nylig, konkluderes det med at det totalt sett er hjerte- og karsykdommer som tar flest liv. I høyinntektsland dør imidlertid nå dobbelt så mange av kreft som av hjertetrøbbel, mens det i middels- og lavinntektsland er hjerte- og karsykdommer som er den dominerende dødsårsaken.

Sagt på en annen måte: Folk med høy utdanning og inntekt dør i mindre grad av hjerte- og karsykdommer nå enn før – mens det blant personer med lavere utdanning og inntekt fortsatt er disse sykdommene som tar flest liv.

Trenden som dokumenteres i den største studien i sitt slag med mer enn 160.000 deltakere i alderen 35–70 år, er helt i tråd med tilsvarende tall her til lands. Og vi har god statistikk i Norge gjennom nasjonale helseregistre og kvalitetsregistre, ikke minst takket være detaljert informasjon om et betydelig antall personer som er fulgt gjennom mange år fra store epidemiologiske studier som Helseundersøkelsene i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen.

I NORGE HAR kreft overtatt som den viktigste dødsårsaken totalt sett. Siden 1970-tallet har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer gått ned.  Fra 2000 og frem til i dag er antallet blant oss som dør av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom, mer enn halvert. Dødelighet har gått ned i alle utdanningsgrupper, men gapet mellom dem som har grunnskoleutdanning og dem som har høyskole-/universitetsutdanning, er fortsatt stort. Nedgangen er størst blant personer med høy utdanning.

Årsakene er mange og sammensatte. Helt sentralt står en markant nedgang i kjente risikofaktorer. Aller viktigst er det at tobakksvanene våre de siste 50 årene bokstavelig talt gikk opp i røyk. Samtidig har det vært en betydelig nedgang i befolkningens kolesterolnivåer og i blodtrykk.

At høyt utdannede røyker mindre, er mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede, forklarer en stor del av utdanningsforskjellene i dødelighet av hjerte- og karsykdom.

BEDRE OG RASKERE behandling er også noe av forklaringen på nedgangen i dødsfall og hvorfor flere nå lever med hjerte- og karsykdommer enn før. Én av fem her i landet lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Rundt 1.1 million mennesker bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. Dette gir gledelige resultater – men reiser også fra tid til annen en helt betimelig debatt knyttet til mulig overbehandling.

En rivende utvikling og forbedring av ikke-medikamentelle behandlingsmetoder som utblokking av kransarterier i hjertet, og bedret logistikk for raskere akutthjelp, har vært avgjørende for den gledelige statistikken. Der et hjerteinfarkt av en viss størrelse - eller et hjerneslag for den saks skyld - utenfor sykehus tidligere nærmest var ensbetydende med den sikre død, gir moderne teknologi og kompetente fagfolk rask og viktig behandling. Det redder liv.

Legger vi til at moderne teknologi og kompetente hjerte- og karkirurger sørger for langtidseffekter etter hjertekirurgi vi for noen tiår siden bare kunne drømme om, kan det ikke overraske noen at dødeligheten går ned og at stadig flere lever med hjerte- og karsykdommer nå enn før.

GODE RESULTATER gir også utfordringer. Belastningen på helsetjenesten og våre helsebudsjetter øker. Medisinkostnadene er høye. Mer enn 500.000 personer i alderen 0–74 år er hvert år i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av hjerte- og karsykdom, og rundt 60.000 personer med behandles årlig i spesialisthelsetjenesten. Antallet personer med hjerte- og karsykdom vil øke. Presset på helsetjenesten vil fortsette å øke.

Den store variasjonen i forekomst og dødelighet mellom ulike utdanningsgrupper bidrar til sosial ulikhet i helse.

Derfor bør både politikere og de ansvarlige på alle nivåer i helsetjenesten sette alle kluter til for å forebygge at folk blir syke. Fortsatt innsats mot tobakk, økt satsing på et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet blant folk flest, er grepene som vil monne. Det spiller ingen rolle at det høres ut som hakk i plata – for vi vet at det nytter.