Nå må vi få opp farten

BARCELONA: Eksemplene på de mange gode resultatene som ble presentert under ESMO, den store europeiske kreftkongressen, er mange. Her er en liten smakebit:

En av to pasienter med ubehandlet metastatisk melanom i stadium tre, eller melanom med spredning som har fått kombinasjonsbehandling med ipilipumab og nivolumab, lever etter fem år. PARP-hemmer bedrer overlevelsen ved ovarialkreft.

Målrettet immunterapi ved blærekreft før operasjon gir komplett respons hos mer enn halvparten av pasientene. Det kan være mulig å forutsi hvilke pasienter med østrogenreseptor-positiv brystkreft som har effekt av hormonbehandling og immunterapi, og som ikke trenger cellegift. Menn med prostatakreft trenger ikke stråleterapi før faktisk tilbakefall.

FELLESNEVNEREN var i det store og hele mer immunterapi og mindre bruk av cellegift og stråleterapi som ikke gir ønsket effekt. Flere store studier – også fase 3-studier – viser at immunterapi og målrettet behandling gir resultater, også tidlig i forløpet, som kreftspesialistene tidligere bare kunne drømme om.

Og resultatene kommer på stadig flere kreftformer, også kreftformer hvor prognosen så langt har vært temmelig dyster. Den enkelte kreftsvulsts egenart og karakteristika danner grunnlag for fremtidige behandlingsvalg tilpasset den enkelte pasient, snarere enn hvor i kroppen svulsten sitter.

Sagt litt enkelt: Persontilpasset medisin er ikke bare fremtiden – det er moderne kreftbehandling her og nå. En forutsetning er imidlertid gode diagnostiske metoder med genprofilering og detaljerte undersøkelser av svulstvev på et helt annet nivå enn den norske helsetjenesten er rigget for i dag. Det krever kunnskap, utstyr, metodikk, logistikk og tverrfaglighet. Ikke minst krever det tid og penger.

BEKYMRINGEN en rekke norske krefteksperter gir til kjenne, er knyttet til nettopp dette. Norge kommer rett og slett til kort, mener de. Samtidig er det ikke slik at alle biomarkørene er identifisert, eller at alle kreftpasienter allerede i dag kan testes og behandling skreddersys.

Poenget er mer at toget går nå – og det går i en rasende fart. Det er ikke gjort i en kuvending å etablere det som skal til når mulighetsrommet åpner seg og ny praksis bør implementeres i helsetjenesten til beste for pasientene. Det skal selvfølgelig skje i henhold til de til enhver tid gjeldende prioriteringskriterier for helsetjenesten.

I mellomtiden må kunnskap bygges og systemer lages. Derfor er det oppløftende at det er arbeid på gang både ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Det handler i første rekke om å ruste seg for flere kliniske studier – men også å bygge permanente løsninger for fremtiden.

I NORGE er det utarbeidet en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017–2021. Jeg hadde selv en kort periode ansvaret for strategien i Helsedirektoratet. I korte trekk handler den om kompetanse og utdanning, normering, helseregistre, IKT og forskning og innovasjon.

En rekke etiske og juridiske utfordringer må også løses. Persontilpasset medisin er ikke bare for kreftpasienter. For sjeldne tilstander er gentesting avgjørende for riktig diagnose. Stadig nye fagområder vil dra nytte av den utviklingen som nå skjer.

Pasientene trenger engasjerte, kunnskapsrike og utålmodige leger som taler deres sak og sikrer at behandling som tilbys her til lands, er helt på høyde med det som tilbys internasjonalt. Til syvende og sist er det politikerne, ikke minst helseministeren, som avgjør i hvilken fart – og til hvilken pris – nyvinninger skal implementeres i norsk helsetjeneste.

Det er grunn til å spørre om ikke tiden er moden for et litt raskere tempo i utvikling og implementering av persontilpasset medisin.