Sp vil etablere fødeavdeling i Alta, Finnmark legeforening uenig

I Altaposten 2. desember uttalte Toppe at de ikke har glemt løftet om fødeavdeling i Alta. Senterpartiet (SP) har i sitt alternativ til statsbudsjett økt bevilgninger til sykehusene.

– Inkludert fødeavdelingene, sier Kjersti Toppe til Dagens Medisin.

Toppe påpeker at de ikke foreslår etablering av akuttkirurgi i Alta, men fødeavdeling med nødvendige akuttfunksjoner.

– Vi ønsker å få på plass en fødeavdeling i Alta med nødvendige akuttfunksjoner. Det forutsetter et par ting, som at Nye Hammerfest sykehus blir bygd. Vår tanke er at det kan etableres en nettverksmodell.

– Synkende antall fødsler

– Dette har vært en langvarig diskusjon i Finnmark om hva som er politisk ønskelig som er i konflikt med hva vi mener er klokt fra et faglig synspunkt, sier leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø til Dagens Medisin.

– Alta-politikerne hevder Alta er blitt så stor at det er nødvendig å få på plass akuttkirurgi og akutt fødetilbud.  Men Finnmark er akkurat så stor som det er og med det befolkningsgrunnlaget som vi har. Som i resten av landet og Finnmark ellers synker antall fødsler også i Alta, sier Røsbø.

– Hvorfor er dere imot etablering av en fødeavdeling?

– Det blir det samme antall mennesker i vakt i Alta som i Hammerfest. En slik etablering krever et likeverdig tilbud, altså gynekologer, anestesilege, barnelege og operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere på begge plasser for å være en forsvarlig vaktordning.  Det vil si Finnmark vil ha det samme antall fødsler, men fordelt på et større antall fagfolk, det vil si mindre erfaring på hver, sier Røsbø.

Røsbø sier at til tross for at Alta har vokst, så er det færre fødsler.

– Antall fødsler i Norge går ned. Og antall fødsler i Alta går ned. Det har aldri blitt født så få som det gjør i Alta i dag. Befolkningsveksten i Alta har vært primært tilflytting, ikke nyfødte.

– Ambulering er ikke løsningen her. Spesialister som ambulerer fra Hammerfest til Alta for å gå i vakt der, kan naturligvis ikke gå vakt i Hammerfest samtidig.

Røsbø sier han synes det er urealistisk og at det vil være vanskelig å rekruttere personell.

– Å drive spesialisthelsetjenester er svært komplekst og sammensatt. Det er svært mange hensyn å ta. Vi mener Sp sitt forslag hverken er faglig, rekrutteringsmessig eller økonomisk gjennomførbart.

Bekymret for reisevei

– Hva sier du til det, Kjersti Toppe?

– Vi tar det fagmiljøet sier på alvor. Men vår erfaring er at fagmiljø ofte er for sentralisering nettopp med tanke på erfaring og personell. Men jeg ser at Legeforeningen i sitt innspill ikke er opptatt av økte reiseveier for fødende. Det er den bekymringen som ligger bak vårt forslag. Men ser vi til Helgeland og den modellen de har der med en avdeling fordelt på to steder. Hvor det er fagpersonellet som må flytte seg og ikke de fødende, så er det mulig.

– Så er det så klart nødvendig å gjøre lokale tilpasninger, sier Toppe.

Toppe ønsker en egnet nettverksmodell der fagmiljøene på de ulike sykehusene samarbeider.

– Og vi er enige i at dette får man ikke til med dagens modell med bestemte definisjoner på type fødetilbud.

Færre enn anbefalt

Toppe forteller at det gjorde inntrykk av å besøke gravide kvinner og jordmødre i Alta.

– Sentraliserte fødeavdelinger tar ikke hensyn til den påkjenningen det er for både gravide og jordmødre med de avstander, vær og muligheter for transport som er i Finnmark. Men det vet Finnmark legeforening alt om.

– Nå vet vi mer om hva avstand på over en times transport utgjør av risiko når det gjelder fødsler, enn hva vi gjorde for ti år siden. Vi må bruke den kunnskapen. Men det er helt egne utfordringer i Finnmark, det er helt klart, sier Toppe.

Avslutningsvis viser hun til at Norge har færre fødetilbud med akuttfunksjoner enn det WHO anbefaler.

– Det bør også være et tankekors for Finnmark Legeforening.