Går til angrep på politikernes vern av døgnplasser på uriktig grunnlag
Prioritering av psykisk helsevern har vært et politisk mål over år, men vanskelig å få til. Når økonomien styrer er risikoen stor for å søke informasjon som støtter det en ønsker å bevise og overse informasjon som viser noe annet. Dette kalles en bekreftelsesfelle. Særlig når ledere med høy posisjon går i fellen, kan det bli en farlig sannhet.
Annonse kun for helsepersonell
Ett eksempel på dette finner vi nylig i Aftenposten. Psykiaterne Søegaard og Gaarden – som signerer med ledere i psykisk helsevern – hevder at den viktigste årsaken til at psykiatrien får for lite ut av ressursene, er at for mye av ressursene går til døgnbehandling fremfor poliklinikk. Fordeling av ressursene i den offentlige helsetjenesten er viktig, men de argumenterer med uriktig informasjon.
Står i fare for å ikke få nødvendige døgntilbud
Faglige og politiske prioriteringer har flyttet ressurser fra døgnbehandling til poliklinikk siden 90-tallet. De siste årene er det blitt lagt ned et betydelig antall døgnplasser innen psykisk helsevern, samtidig som befolkningen har økt med over 10 prosent. Lenge var dette en riktig utvikling, men de siste årene har pasienter stått i fare for å ikke få nødvendige døgntilbud når de trenger det. Det var årsaken til Stortingsvedtaket som ber om å øke antall døgnplasser.
Feil gjengivelse av Cochrane-oppsummering
Annonse kun for helsepersonell
Søegaard og Gaarden påstår at vedtaket ikke har støtte i forskning og viser til en Cochrane-oppsummering som de mener dokumenterer at det «ikke er forskjell mellom døgnbehandling og hjemmebehandling for pasienter med schizofreni», når det kommer til behandlingseffekt. Det er feil gjengivelse av oppsummeringen. Den sammenligner ikke døgnbehandling og hjemmebehandling, men vanlig poliklinisk behandling og dagbehandling.
Om den nå hadde vist til de resultatene Søegaard og Gaarden påstår ville det vært verd å nevne at den nyeste studien i oppsummeringen er fra 1986. Man kan ikke slutte ut fra en feiltolket oppsummering, basert på tall fra 60-, 70- og 80-tallet, at døgnbehandling og hjemmebehandling gir likt behandlingsresultat.
Sykehus er dyrere enn DPS
Vedtaket om å øke antall sengeplasser underbygges av Framskrivningsrapporten for psykisk helsevern og TSB, som er resultatet av en grundig utredning gjennomført på bestilling av Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten anbefaler fortsatt fokus på ambulant og poliklinisk behandling, men viser samtidig til et behov for flere døgnplasser når det kommer til de sykeste.
Døgnbehandling er dyrt. Dyrere enn poliklinisk behandling. Men det er ikke nødvendigvis god økonomi å legge ned all døgnbehandling ved DPS. Døgnbehandling i DPS driftes med færre ansatte enn døgnbehandlinger i sykehusavdeling. Et døgns innleggelse i sykehus koster dobbelt så mye som ett døgns innleggelse på DPS. Når Søegaard og Gaarden viser til at de ikke har DPS-døgnplasser ved Diakonhjemmet, men at de gir like god behandling, så ser de bort i fra at pasienter i Diakonhjemmet sektor kan nå sitt sykehus innen en halv time. Slik er det ikke i distriktet. Noen ganger er risikoen for stor til at behandling i hjemmet blir godt nok og man trenger behandling innlagt i en døgnpost. Dersom det eneste døgntilbudet er i sykehusavdelinger blir det fort dobbelt så dyr og dårlig bruk av helsekroner.
Når en skal vurdere hva som er riktig fordeling av ressurser i psykisk helsevern må man basere dette på oppdatert kunnskap om hva som er god behandling og hva som vil være god samfunnsøkonomi, ikke uriktig gjengivelse av gammel forskning og et snevert kunnskapsgrunnlag.
Ingen oppgitte interessekonflikter
