Ja til registreringsordning

I REGJERINGENS BUDSJETTAVTALE med SV tar partiene til orde for en registreringsordning for blant annet å sikre oversikt over personell, legemiddelforskrivning og sykemeldingspraksis i kommersielle helseinstitusjoner. I Aleris ønsker vi kartleggingen velkommen. Det er imidlertid viktig at kartleggingsøvelsen ikke blir en hvilepute, for det er nok ikke på denne måten vi løser helsetjenestens grunnleggende utfordringer. For å møte befolkningens behov for helsetjenester i dag og i årene som kommer, er vi helt nødt til å drifte på andre måter enn vi gjør i dag. 

Norge har verdens beste helsepersonelldekning. Likevel har vi mangel på helsepersonell enkelte steder i landet. Det er dette bakteppet som har ført til økt oppmerksomhet om bruken av helsepersonell, hvorvidt de jobber i offentlig eller privat sektor og hvor mange som ikke lenger jobber i helsetjenesten. Tall vi allerede har viser at det er svært få relativt sett som «forsvinner» til private: I Aleris, som er Norges største private helseforetak med sykehus og medisinske sentre over hele landet, sysselsetter vi under 1 % av landets leger og under 0,5 prosent av sykepleierne. 

RAPPORTERER GJERNE. Aleris støtter likevel en registreringsordning. Vi rapporterer gjerne inn tall for vår aktivitet, slik vi allerede gjør til Norsk pasientregister (NPR) for den offentlig finansierte delen av vår aktivitet. Mange vil bli imponert når de ser hva vi faktisk leverer av helsetjenester til norske pasienter. Allerede i dag bidrar vi til de nasjonale kvalitetsregistrene, på lik linje med de offentlige sykehusene. Disse kvalitetsregistrene viser at vi også leverer helsetjenester av svært høy kvalitet, på høyde med universitetssykehusene. Og vi har heller ingen grunn til å skjemmes over vår henvisningspraksis, legemiddelforskrivning og sykemeldingspraksis. Vi følger også der de samme faglige retningslinjene som den offentlige helsetjenesten.

Men det er viktig å ta inn over seg at en registreringsordning i seg selv ikke vil løse helsetjenestens utfordringer. Det som derimot vil ha reell effekt på helsetilbudet til befolkningen, er om vi bruker den samlede helsekapasiteten vi har i Norge på en bedre måte enn vi gjør i dag. Vi er nødt til å se på oppgavefordeling mellom ulike yrkesgrupper i helsetjenesten og ikke minst mellom privat og offentlig sektor. Hvorfor ikke i større grad bruke ledig privat kapasitet til å få bukt med de rekordlange ventetidene vi ser i norske offentlige sykehus i dag, slik vi ser helsemyndighetene gjør både i Danmark og Sverige? I Aleris bidrar vår finslipte logistikk til at vi leverer mange undersøkelser og operasjoner til en betydelig lavere pris enn de offentlige sykehusene selv. Og det med den samme gode kvaliteten og med medarbeidere som trives og blir.

TELL RIKTIG. Jeg vil derfor utfordre Regjeringen til å sikre at vi teller de riktige tingene, både i den offentlige og private delen av helsetjenesten - og at vi bruker kartleggingen til å lære av hverandre. Viktigere enn antall hoder, er hva vi bruker hodene til og hvor mye helse vi får ut av hver krone. Hvis vi kan bruke registreringen til å sammenligne kvalitet, pasientsikkerhet og produktivitet, kan dette bli en nyttig øvelse. En viktig forutsetning må samtidig være at registreringskravet både for offentlige og private blir hensiktsmessig og klokt utformet – slik at vi ikke ender opp i en situasjon der vi bruker dyrebare personellressurser på rapportering fremfor pasientbehandling.

Vi har som mål å være en ekstra kapasitet til det offentlige og et privat supplement. Dessverre har politiske signaler gjort at sykehusene kjøper inn mindre kapasitet, til tross for at behovet er økende. Vi håper derfor Regjeringen med budsjettsamarbeidspartner tar grep ut over hodetelling og rapportering. Vi må bruke de folka og den kapasiteten vi har til det beste for befolkningen!

Ingen oppgitte interessekonflikter