Fristbruddordningen er pasientens sikkerhetsnett

For mange pasienter går det så langt at de ikke får hjelp innen den medisinsk forsvarlige fristen for helsehjelp. Da sikres pasientene hjelp gjennom fristbruddordningen. De to siste årene er antallet fristbrudd doblet. Det er en dramatisk økning, og ansvaret hviler ene og alene på helseministeren og regjeringen.

Med denne regjeringen har sykehusene hatt svært krevende økonomi. Mange av dem er ikke fullt ut kompensert for lønns- og prisvekst og de går med underskudd. Flere sykehus sliter med å komme tilbake til samme aktivitet som før pandemien. Regjeringen har manglet både plan og ambisjon for å få sykehusene tilbake til normal drift og få ventetidene ned. Det går direkte utover pasientene. 

Fungerer fristbruddordningen? 

Når fristbruddene nå er dramatisk store, begynner kritiske stemmer å diskutere om ordningen må endres. Det kan godt være at det er behov for å se på fristbruddordningen, men det er ærlig talt ikke der skoen trykker. Det viktigste tiltaket er faktisk å redusere ventetidene og unngå fristbrudd. Det er roten til utfordringene og det er her regjeringen mislykkes. Høyre vil advare mot en endring av fristbruddordningen som innebærer å svekke pasientenes rettigheter.

I den offentlige helsetjenesten er det tusenvis av hardtarbeidende og kompetente ansatte som gjør sitt beste for å sikre god pasientbehandling. De legger ned en innsats i en tid hvor økonomien er stram og pasientpågangen er stor. Det fortjener de ros for. Men når det offentlige ikke klarer å levere helsehjelp innen forsvarlig frist, må pasientenes rett til hjelp ivaretas. For helsetjenesten er til for pasientene.

Fristbruddordningen beskytter pasientene ved at private leverandører, med forhåndsavtale, overtar ansvaret for å gi pasienten helsehjelp, når det offentlige ikke klarer å levere innen den medisinsk forsvarlige fristen. At private leverandører leverer en tjeneste til det offentlige og mottar penger for dette, kan man ærlig talt ikke kritisere dem for. De løser en stor utfordring for norske pasienter som trenger hjelp, når regjeringen feiler totalt på å få ned ventetidene. Fristbruddordningen er pasientens sikkerhetsnett. 

Bruk mulighetene! 

Høyre etterlyser en regjering som innser alvoret og som tar i bruk de virkemidler som vi vet virker. For det første bør regjeringen gi sykehusene mer belønning for å behandle flere pasienter, ved å øke den innsatsstyrte finansieringen. Det motiverer helsepersonell til å gjøre en ekstra innsats for å få ned lange helsekøer og styrker sykehusenes økonomi.

For det andre bør regjeringen øke samarbeidet med private og ideelle aktører med ledig kapasitet, slik at pasienter får nødvendig helsehjelp lenge før den medisinsk forsvarlige fristen nås. Det er helt uforståelig for folk at pasienter som trenger helsehjelp må vente når det finnes ledig kapasitet. Det er stort potensial for et bedre offentlig-privat samarbeid for å få ned ventetidene.

Dessverre ser det ikke ut som Kjerkol ønsker å benytte seg av noe av dette. Om hun ikke vil gripe disse mulighetene, må hun ha et alternativ. Regjeringen har fremdeles til gode å presentere noen konkret plan eller tiltak for å ta ned ventelistene. Resultatet er at de bare øker og øker.

Høyre mener situasjonen begynner å bli uholdbar. Vi håper at regjeringen vil snu og la alle gode krefter i det offentlige, private og ideelle sammen utløse det potensialet som ligger i et konstruktivt og godt offentlig-privat samarbeid.

Arbeidet med å få ned ventetidene haster. Vi kan ikke la ideologiske skillelinjer komme i veien for pasienters rett til behandling når de trenger det.