Rehabilitering er fortsatt lavt prioritert i offentlige helsetilbud

Rehabilitering har i mange år vært stemoderlig behandlet i det offentlige helsevesenet. Det var de private rekonvalesenthjemmene som opprinnelig initierte og ga et rehabiliteringstilbud. Etterhvert har det offentlige helsevesenet kommet etter, men med unntak for noen spesialsykehus som Sunnaas Sykehus, har det i stor grad vært de private rehabiliteringsinstitusjonene og brukerorganisasjonene som har drevet utviklingen av fagfeltet rehabilitering.

Mangler kompetanse og fagfolk

Riksrevisjonen har nylig (Dokument 3:12 (2023−2024) levert en rapport hvor rehabiliteringstilbudet for perioden 2020 – 2023 er blitt vurdert. I likhet med den rapporten Riksrevisjonen leverte i 2012, reises det kraftig kritikk til både Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og kommunene. Riksrevisjonen utrykker sterk kritikk med at det nesten ikke har skjedd noen utvikling siden forrige gjennomgang fra Riksrevisjonen konkluderer med at:

• Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for
• Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene
• Svakheter i rehabiliteringstjenestene får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid
• Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer

I rapporten går det frem at de fleste kommunene mangler både kompetanse og de rette fagfolkene. Likevel forutsetter helseministeren i sitt tilsvar til Riksrevisjonen at kommunene skal ha hovedansvar for rehabilitering. Antallet personer som har fått tilbud om rehabilitering har også sunket med 11 % fra 2017 til 2021, selv om antall innbyggere og antatt behov for rehabilitering har økt.

Mislykket samhandlingsreform

Tross en mislykket samhandlingsreform foreslås enda mer av det samme. Samhandlingsreformen medførte for kommunene en sterk økning i oppgaver uten at nye ressurser fulgte, noe som førte til mange medieoppslag om bl.a.:

• Sykehus overførte pasienter til kommunene uten å kjenne til om kommunene hadde ressurser til å overta
• Helsetilbudet til eldre ble sterkt svekket ved at Samhandlingsreformen reduserte antallet innleggelse av pasienter over 70 år
• 6 av 7 kommuner oppgir at de mangler kompetanse til å utføre tilfredsstillende rehabilitering (ref. rapport fra Riksrevisjonen)

Allerede i 2016, 4 år etter at den rød-grønne regjeringen gjennomførte reformen, påpekte Riksrevisjonen svakheter i reformen og fant den dårlig forberedt og gjennomført. I kommunene ble det registrert et for dårlig tilbud av bl.a. forsterkede korttidsplasser, rehabiliteringstilbud og omsorgsboliger. Antallet liggedager i sykehus for pasienter over 70 år, ble fra 2011 til 2012 redusert med 60 prosent (280 000 færre), men tilbudet i kommunene var ikke forberedt for å ta nye oppgaver.

Offentlig vs privat rehabilitering

De regionale helseforetakene har i mange år arbeidet for å redusere de private rehabiliteringsinstitusjonenes andel av rehabilitering i institusjon, nå også med støtte fra dagens regjering. Mens de private er tvunget til å levere anbud på vilkår som det offentlige har fastsatt, kan de offentlige helseforetakene uten reell konkurranse fra de private leve sitt eget beskyttede liv. Sykehusenes rehabiliteringstilbud finansieres gjennom et eget system som ikke private får tilgang til. De private må konkurrere med andre private, noe som resulterer i at det offentlige rehabiliteringstilbudet oftest er 3-5 ganger dyrere pr døgn enn hos de private uten at det kan dokumenteres at de oppnår bedre resultater enn private rehabiliteringstilbud. Helse Sør-Øst har som mål at de skal utføre en enda større andel av rehabiliteringen parallelt med at kommunene få et større ansvar for rehabilitering.

Hvor lenge skal nedbyggingen av gode, private rehabiliteringsinstitusjoner fortsette og hvor lenge skal de regionale helseforetakene fortsette sin nedprioritering av rehabiliteringsfeltet?