Uakseptabelt lange ventetider - Norge trenger 150 nye audiografer

I sommer slo Hørselshemmedes Landsforbund alarm om de lange ventetidene i hørselsomsorgen i Norge. Over hele landet har personer med nedsatt hørsel måttet vente i opptil et år – ofte enda lenger – på å få høreapparat.

Vi har ikke tid til å vente lenger, var budskapet vårt til helseminister Jan Christian Vestre da. Men det er nettopp det vi må: For nå, et snaut halvår senere, viser det seg at ventetidene har økt enda litt mer.

Til tross for økt kunnskap om sammenhengen mellom ubehandlet hørselstap og demens. Til tross for at sykefraværet skal ned og vi trenger alle i arbeid. Til tross for ventetidsløftet til helseminister Jan Christian Vestre: Tallene går feil vei. I stedet for å gå ned som lovet, peker pilene for ventetider i hørselsomsorgen oppover. Lite har skjedd.

Liv på vent

Fra en gjennomsnittlig ventetid på 34,4 uker i september 2024, økte ventetiden i oktober 2024 til 34,6 uker. I Nord-Norge er situasjonen verst: Ved Universitetssykehuset i Tromsø økte ventetiden fra 78 uker til 84 uker i denne perioden. Det er mer enn ett og et halvt års venting, det. Bare for å få time hos audiografen for å få tilpasset høreapparat.

Vårt legitime ønske om at tidsrammene som er definert i prioriteringsveilederen fra Helsedirektoratet skal følges, fremstår fortsatt som en utopi. Disse brytes altså daglig.

Bak disse tallene skjuler det seg mange mennesker med livet på vent, som står i fare for å trekke seg tilbake og kjenne på utenforskap. Forskning dokumenterer at deres ubehandlede hørselstap gir dem større risiko for å utvikle demens og andre helseplager.

De sier seg selv at dette ikke er god samfunnsøkonomi.

Mangler audiografer

Så hvor er det det butter?

I samarbeid med Audiografforbundet har Hørselshemmedes Landsforbund regnet ut at Norge mangler minst 150 audiografer i klinisk arbeid. Beregningen er gjort ut fra et anslått minimumsbehov på én audiograf per 10 000 innbyggere, som er det som må til dersom vi skal få bukt med de lange ventetidene. Det vil si at vi på landsbasis trenger minst 550 audiografer i jobb. I dag er det 400.

Å øke størrelsen på en yrkesgruppe såpass mye - aller helst fra den ene dagen til den neste - er ingen enkel oppgave. Men det er ikke umulig. For rundt i Norge finnes det om lag 400 ferdig utdannede audiografer, som av ulike årsaker jobber med helt andre ting.

Mer autonomi og en levelig arbeidshverdag

De vil være lettere å få tilbake dersom de får bedre arbeidsforhold. Audiografene har lenge bedt om økt autonomi og en arbeidshverdag hvor de kan gjøre jobben sin i tråd med faglige krav.

Klarer vi å sette inn gode tiltak slik at disse kommer tilbake til yrket sitt, er det en god start for å løse krisen i hørselsomsorgen. I tillegg må vi styrke audiografutdanningen slik at vi utdanner flere, og sikre at de nyutdannede audiografene faktisk starter i yrket de har utdannet seg til. I dag velger omtrent halvparten av dem å gå til helt andre yrker.

Det må politisk vilje til, og det haster. For hver dag vi ikke gjør noe, vokser problemet seg enda litt større. Vår aldrende befolkning gjør at en stadig større andel av oss vil trenge høreapparat. Tiltakene må settes i gang nå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Intensivavdelingen har sluttet å leie inn sykepleievikarer