UNDERFINANSIERT: Norsk patologitjeneste er kronisk underfinansiert. Dette kan påvirke kvaliteten på tjenestene, og situasjonen kan forverres ytterligere i takt med den pågående økningen i kompleksitet i analyser på vev og celler, skriver Bjørn Isfoss.

Norsk patologitjeneste i langvarig krise

Dagens norske patologitjeneste er ikke bærekraftig, og har ikke vært det på mange år. 

Publisert Sist oppdatert

Den siste tiden har flere stemmer innen patologifaget påpekt økende arbeidsmengde og begrensede ressurser i laboratoriene. Lange svartider fører til forsinkede diagnoser og forsinket behandling, noe som vil påvirke folkehelsen.

Alle kliniske patologer er leger. Selv om TV-serier gir inntrykk av at patologer jobber med kriminalsaker, handler faktisk rundt 99 prosent av en patologs arbeid om biopsier og celleprøver fra levende pasienter. Det er godt å få avklart, spesielt med tanke på hvordan patologer ofte fremstilles som rettsmedisinere, når de i virkeligheten er kliniske spesialister som sjelden jobber med rettslig medisin.

Lett å overse

Patologitjenester er en mangelvare i mange land, også i Norge.

Patologi er en bitteliten fiskal enhet i helsevesenet. Sikkert godt under én prosent. Lett å overse, eller glemme bort. Men patologi er ikke en bagatell for pasienter. Ingen med kreft behandles uten diagnose på celler eller vev. You don´t have cancer until the pathologist says so. I Norge undersøkes rundt en million biopsier og celleprøver hvert år. Patologene vurderer gjennom mikroskop og andre instrumenter om sykdom kan bekreftes, og da hvilken alvorlighetsgrad den tilhører. Hver biopsidiagnose med sykelige funn er nærmest en resept på viss oppfølging eller behandling, for eksempel en spesifikk kreftmedisin ut ifra biopsiens protein- eller genegenskaper. Individualisert pasientbehandling begynner på patologilaboratoriet. Kjekt å ha patologer! 

Patologitjenester er en mangelvare i mange land, også i Norge. I årevis har nyhetsartikler beskrevet månedslange ventetider for biopsibesvarelser. Det tærer på pasienters velvære og bidrar til unødvendig progresjon av sykdom. Hovedgrunnen for dette er at tildeling av midler for patologi kommer for lite og for sent. Særlig gjeldende nyvinninger i medisin, som ikke kan iverksettes på norske patologiavdelinger før etter mange år. 

De dårlige økonomiske vilkårene som patologifaget i landet er underlagt, er både alarmerende og urovekkende. Dette er en bekymring som deles av flere, inkludert avdelingsledere. Enkelte patologiavdelinger er avhengige av subsidier fra bedre finansierte avdelinger for å opprettholde driften. 

Utilstrekkelige rammevilkår

De økonomiske rammevilkårene har i lang tid vært utilstrekkelige. For å sikre at medisinsk behandling oppfyller moderne standarder, må patologi tilføres økte ressurser slik at avdelingene kan benytte de beste anbefalte laboratoriemetodene og ivareta sin avgjørende rolle. 

De som deltar i administrasjonen av helsevesenet, antar ofte at den diagnostiske kvaliteten i patologi er tilstrekkelig. Dette er som regel riktig, men bildet er mer sammensatt. Flere patologiavdelinger møter utfordringer med å oppfylle nasjonale anbefalinger for kvalitetssikring, da dette krever flere ressurser enn det som er tilgjengelig. 

Analyse av mikroskopbilder ved hjelp av godt validert kunstig intelligens (KI), som nå er tilgjengelig innen flere organområder i patologien, bør innføres på alle patologiavdelinger. KI har potensial til å øke pasientsikkerheten ved å redusere en betydelig andel alvorlige diagnostiske feil. Slike feil forekommer ifølge retrospektive studier i 2–3 prosent av prøvene, og frekvensen er høyere for visse helsetilstander. Selv om kun omtrent 1 av 10 av disse feilene kan medføre negativ innvirkning på pasienten, ønsker vi å minimere risikoen. KI representerer en vesentlig forbedring i diagnostikken, med omfattende vitenskapelig dokumentasjon som støtter at KI kan heve kvaliteten. Mennesker er ikke best på alt – maskiner, programmert med store mengder biomedisinske data og veiledet av fagfolk, kan overgå menneskelige evner på enkelte områder. 

Ikke råd til å investere

Men hva med diagnostisk effektivitet, som det er åpenbart stort behov for å styrke, med tanke på patologmangelen? Ifølge forskning medfører mikroskopisk diagnostikk på digitale bilder (digital patologi) 20 prosent effektivisering. Dette i seg selv burde vært en åpenbar løsning for drevne ledere. Men ikke alle patologiavdelinger har råd til å investere i digital patologi. Det er et paradoks, med tanke på den varige forbedringen i drift som digital patologi kan gi. 

Det er et nordisk og i viss grad europeisk marked for patologers tjenester, noe som har styrket seg gjennom tilkomst av digital patologi via kryptert internettforbindelse (tidl. omtalt som telepatologi). Den norske økonomiske situasjonen innen patologi reflekteres i at enkelte naboland betaler patologer mer enn dobbelte norske satser hvor hver diagnostisert biopsi.

Dagens norske patologitjeneste er ikke bærekraftig, og har ikke vært det på mange år. Dette kan påvirke kvaliteten på tjenestene, og situasjonen kan forverres ytterligere i takt med den pågående økningen i kompleksitet i analyser på vev og celler.

Bidrar til kostnadsbesparelser

Er patologi et glemt tema i Norge? Hvor er den helsepolitiske ledelsen? Våre pasienter fortjener fullt kvalitetssikrede diagnoser i tråd med moderne medisinsk-teknisk standard. Erfaringer fra utlandet viser at dette er oppnåelig når ambisjoner, kompetanse og realistisk budsjettering (i motsetning til urealistiske bevilgninger) er på plass. 

Den gode nyheten er at patologifaget hver dag bidrar til betydelige kostnadsbesparelser i helsevesenet gjennom stadig mer detaljerte diagnoser, noe som resulterer i færre ineffektive og kostbare behandlinger med risiko for bivirkninger. For eksempel koster en utbredt patologitest for å fastslå hvilken kreftmedisin som passer best for hver enkelt pasient bare rundt 1/1000 av kostnadene for selve medisineringen. En hypotetisk dobling av budsjettene for patologi, som ville muliggjøre implementeringen av dagens mest effektive laboratorieteknologier og kvalitetssikring, ville ikke medføre store økonomiske omveltninger for helseinstitusjonene.

Investering i patologi er derfor ikke bare en nødvendighet for å forbedre diagnostisk kvalitet, men er også en smart økonomisk strategi for helsevesenet som helhet. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS