Høring om brukermedvirkning – er dette alt?

I over tretti år har vi vært engasjert innen psykisk helsefeltet. Nå foreligger høringsutkastet til Nasjonale faglige råd om brukermedvirkning. Det er grunn til å stille spørsmålene: Er dette alt? Har vi ikke kommet lenger?

Helsedirektoratet har tatt initiativ til å utvikle nasjonale faglige råd for brukermedvirkning i helsetjenestene innen rus og psykisk helse. Målet er å sikre helhetlige og individuelt tilpassede helse- og omsorgstjenester til personer med rus og eller psykisk helseutfordringer, løse samarbeidsutfordringer i tjenestenivåene samt sikre riktige prioriteringer, ved å tilrettelegge for at reell brukermedvirkning styrkes. 

Manglende avklaringer 

Reell medvirkning? Hva handler det om? Det mangler en avklaring av hva begrepet «reell brukermedvirkning» inneholder. Det savnes beskrivelser av hvem som avklarer når noe er reelt eller ikke. Høringsutkastet viser til at fagpersoner har opplevd at medvirkningen har vært reell, mens brukere har andre erfaringer. 

Fra bør til skal 

«Bør» har det vært snakket lenge om. Det er på tide å ta steget helt ut – til «skal». Høringsutkastet lister opp elleve råd. De aller fleste formuleres som bør og ikke skal. Et eksempel: «Ledere i rus- og psykisk helsefeltet bør ha kunnskap om bruker- og pårørendemedvirkning og vite hvordan relevante aktører kan medvirke i utforming av helse- og omsorgstjenestene.» Hvorfor har ikke de som utarbeidet høringsutkastet krevd at ledere skal ha slik kunnskap? Det må være et minstekrav og et kompetansekrav på lik linje med andre kunnskapskrav. Høringsutkastet bør foreslå at styrerepresentanter fra brukerorganisasjonene i helseforetaksstyrene har stemmerett, som andre styremedlemmer, og ikke bare tale- og forslagsrett. Det er udemokratisk at disse representantene ikke har det.

Rådene kan svekke rettigheter 

Høringsutkastet beskriver: «Tjenesteledere i rus- og psykisk helsefeltet bør ha kompetanse om bruker- og pårørendemedvirkning». Vi mener at ledere i tjenestene skal ha kunnskap om en lovhjemlet rettighet som bruker- og pårørendemedvirkning er. Et annet råd er at «Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet skal med utgangspunkt i brukerens/pasientens situasjon gi informasjon om hjelpen som tilbys, rettigheter og hvilke valgmuligheter som finnes.» Dette er også råd som er lovhjemlet blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og i helsepersonelloven § 10. 

Det finnes en rekke rettigheter knyttet til medvirkning som er lovhjemlet, som rett til individuell plan (IP), brukerstyrt personlig assistent (BPA), rett til koordinator mv. Høringen bringer intet nytt på dette området, men ser heller ut til å svekke brukernes rettigheter. Det er et råd at «Ledere i kommune- og i spesialisthelsetjenesten i rus- og psykisk helsefeltet skal sørge for at ansatte har kompetanse om bruker- og pårørendemedvirkning, og at det benyttes kunnskapsbaserte tilnærminger i møte med brukeren.» Her skrives skal. I teksten som følger skrives det at ansatte bør ha kunnskap om [...] Teksten fremstår ikke konsistent. Hvor er den historiske forankringen og erfaringene? Vi etterlyser en historisk forankring. 

Den eldste brukerorganisasjonen i Norge, WSO (We Shall Overcome) ble stiftet i 1968. Mental Helse i 1978. A-larm, en organisasjon innen rusfeltet, i 1995. Disse og andre har i 60 år systematisert hvilke barrierer som hindrer «reell brukermedvirkning». Denne kunnskapen er et viktig utgangspunkt for høringsnotatet. En analyse av den historiske utviklingen kunne gitt oss nødvendig kunnskap om hvorfor målet om reell medvirkning, ikke er realisert.

Manglende analyser av feltet 

Høringen mangler en helhetlig analyse av hvilke problemer som er knyttet til reell medvirkning. Hvorfor er ikke dette gjennomført på system-, tjeneste- og individnivå? Hvor ligger motsetningsforholdene? Hva hindrer medvirkning? Hvor er oversikten over hva som virker og ikke virker på internasjonalt og nasjonalt nivå? 

Bedriftsøkonomiske styringsmodeller 

Høringen belyser ikke hvordan strukturelle barrierer knyttet til bedriftsøkonomiske prinsipper (NPM), fagpersoners autonomi, helsetjenestens byråkratiske hierarki, vedtaksstyring eller forpliktende målformuleringer og resultatmål, knyttes til bruker- og pårørendesamarbeid. Hvem er personene med spesielle behov? Høringen skriver at rådene ikke er utfyllende for personer med «spesielle behov». Hva betyr dette? Har ikke alle spesielle behov? Er det ikke dette personorientert helsearbeid og brukermedvirkning handler om? 

Uansett tilstand eller livssituasjon er ikke behovene til noen personer mer spesielle enn behovene til andre. Det er menneskelige behov det er snakk om, ikke «spesielle behov». 

Ingenting om menneskerettigheter 

I høringen finnes det ikke henvisninger til WHO’s og FN’s arbeider knyttet til Recovery og menneskerettigheter. Recovery, medborgerskap og menneskerettigheter bør beskrives konkret og inngå i myndighetenes politiske føringer og målsettinger. Høringen fremholder at de faglige rådene skal være basert i en recoveryorientert tilnærming. Det mangler beskrivelser av hva dette innebærer og hvordan det skal prege organisering, ledelse og samarbeidende praksiser. 

Er vi virkelig ikke kommet lengre? Det er lagt mye arbeid ned i høringen. Likevel synes den ufullstendig og som skrevet innledningsvis: Er dette alt? Har vi virkelig ikke kommet lenger? 

Ingen oppgitte interessekonflikter