Hardt ut mot budsjettforliket: – Rammer sykehusene og fastlegeordningen

Saken er oppdatert med uttalelse fra helsepolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland, som mener sykehusene faktisk skjermes for kutt, og med svar fra Legeforeningen på dette.

I budsjettet for neste år som ble klart tirsdag kveld, har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet (Frp) blitt enige om å øke ABE-kuttene.

Avbyråkratisering og effektiviseringskuttene (ABE-reformen), som betyr at blant andre sykehus får et flatt budsjettkutt for å effektivisere, er økt til 0,6 prosent, fra det foreslåtte 0,5 prosent. Flere har tatt til orde for å fjerne kuttene.
Det har også Legeforeningen, som i sitt innspill til statsbudsjettet for neste år ba om at sykehusene blir skjermet for ABE-reformen på grunn av pandemien. Dette skjer ikke, og i stedet har ABE-kuttene økt fra 0,5 prosent ti 0,6 prosent.

I praksis betyr dette at det tas penger fra de offentlige sykehusene, mener Legeforeningen:

– Til tross for vårt forslag om å skjerme sykehusene, foreslo regjeringen i sitt budsjettforslag et flatt ABE-kutt på 0,5 prosent. Etter forhandlinger med FrP er dette økt til 0,6 prosent. Det innebærer at sykehusene får mindre å rutte med, i en situasjon der sykehusene må ruste opp for å ta igjen etterslep i pasientbehandlingen, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen.

Helsepolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland, forstår ikke hvorfor Legeforeningen går så hardt ut.

– De må følge med. 75 prosent av kuttene tilbakeføres slik at sykehusene skjermes. Dette innebærer at de regionale helseforetakene til sammen får tilbakeført cirka 130 millioner sier Stensland til Dagens Medisin.

Til dette svarer Hermansen og Legeforeningen at de selvsagt anerkjenner at 75 prosent fører tilbake, men at de ønsker at sykehusene skal skjermes helt.

–  Det er et helt feil signal å kutte i den situasjonen vi står i nå. Det er totalt umusikalsk å gjøre dette. Vi vil ha avskjerming fullt ut, sier Hermansen.

Hun mener budsjettforliket samtidig øker bevilgningene til kjøp av private helsetjenester for å redusere helsekøene.
– Vi er positive til å ta i bruk alle krefter for å ta igjen de økte helsekøene som har oppstått på grunn av pandemien. Men i praksis så innebærer budsjettforliket at det tas penger fra de offentlige sykehusene, for å øke behandlingskapasiteten hos de private. Vi har advart mot en slik utvikling, heter det fra Hermansen.
– Svikter ved første korsvei

I forliket kuttes også ALIS-veiledningen med 20 millioner kroner.
ALIS-ordningen skal blant annet sikre rekruttering av fastleger. Slike faste opplæringsstillinger for fastleger som vil bli spesialister i allmennmedisin, såkalte ALIS, er innført flere steder i landet.
Kuttet vil gjøre fastlegekrisen verre, mener Legeforeningen:
– Regjeringen la i vår fram handlingsplanen for fastlegeordningen, men ved aller første korsvei svikter de. Med dette vil kommunene få enda større problemer med å beholde og rekruttere fastleger. Dette er det motsatte av hva fastlegeordningen, kommunene og pasientene trenger og er svært skuffende fra en regjering som har forpliktet seg til å redde fastlegeordningen, uttaler Hermansen.