Kiropraktikk er ikke alternativ behandling, og har absolutt en plass i helsevesenet

I et innlegg i dagens medisin kritiseres kiropraktikken og jeg for å være uvitenskapelig fordi jeg tenker selv. Jeg skrev en kronikk for å rette et vitenskapsetisk søkelys på regjeringens beslutning om å avvikle refusjonsordningen for kiropraktikk, da regjeringen kun har gitt økonomiske grunner. Min kronikk er, som Thorin påpeker, mine betraktninger over hva 50 år med refusjonsordning har bidratt med i den kiropraktiske profesjonen i Norge. En ordning som er mulig på grunn av det norske sosialdemokratiet, som representerer hele folket, og ikke kun de ressurssterke. Det Thorin kaller «uvitenskapelige tanker» er de krav alle norske kiropraktorer arbeider under, som resultat av sin utdanning og faglig kompetanse. Dersom de ikke gjør det må de vurdere sin stilling.

Jeg og Thorin deler synet på at vitenskap må styre tilnærmingen, vi er derimot uenige om hvordan dette skal oppnås. Vitenskap krever organisering og målrettet arbeid mot felles mål, og er ikke et individuelt prosjekt.

Kiropraktikk er den profesjonen med høyest ikke-invasiv biomekanisk kompetanse. Ingenting tilsier at kiropraktorer må være pådrivere av passiv manuell behandling, da det er mye mer til kiropraktikk enn dette. Det at kiropraktikken er integrert i helsetjenesten hever kompetansenivået for kiropraktorer samt andre profesjoner, da det bidrar til mer forsking på muskel-skjelett-helse. Dette vil bidra til mindre kirurgi og redusert medisinbruk. 

Diskusjon om kiropraktikk er metode eller profesjon er en blindgate, da det baserer seg på hva kiropraktorer har gjort i fortiden. Artikkelen til Thorin baserer seg på mangelfull forståelse av kiropraktisk praksis i Norge samt selektiv lesing av min artikkel, og bringer til overflaten usunne holdninger til kiropraktikk.

Thorin har forstått hvordan man velger og vraker i artikler og nettsider for å få sin mening til å fremstå vitenskapelig. Dersom Thorin ønsker god debatt må kritikken være oppdatert istedenfor å repetere den samme polemikken som kiropraktikken til stadighet blir utsatt for.

Thorin retter sin kritikk mot første del av min kronikk, og han vier andre del ingen interesse. Som alle profesjoner har kiropraktikken i Norge sine utfordringer, og i andre del av min kronikk skisserer jeg utfordringene som må håndteres for å skape en stabil vitenskapelig struktur i den norske kiropraktikken, og jeg mener refusjonsordningen er nødvendig for å få dette til. Hans kritikk representerer ingen nyskaping innenfor muskel-skjelett-helse, men bidrar til stagnasjon i den vitenskapelige utviklingen denne pasientgruppen så sårt trenger.

Alle helsefagarbeidere må strebe etter vitenskapelig tilnærming og høy etisk standard, og dette skjer best under den refusjonsordningen som er etablert. Regjeringens beslutning om å avvikle refusjonsordningen vil trolig svekke grunnlaget som denne ordningen har bidratt med, og skape mer polarisering mellom profesjoner slik som dette.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kiropraktikk: Har alternativ behandling en plass i helsevesenet?