Behandling av lymfom med CAR-T-celler må regionaliseres raskere

Terapiformer mot kreft som innebærer ny teknologi, kan gi helseforetakene utfordringer med blant annet sertifiseringer, infrastruktur og opplæring av personell. Når nye behandlinger av slik art innføres i Norge, må helseforetakene være forberedt og raskt sikre at behandling gjøres tilgjengelig for pasienter i hele landet på en god måte.

Fra lovende til etablert

Behandling med såkalte kimær antigen reseptor T (CAR-T)-celler er ny teknologi i skjæringspunktet mellom gen- og immunterapi som de siste 8-10 årene er gått fra å være lovende til nå etablert behandling ved leukemi og lymfekreft. Det er mulig den snart innføres for myelomatose. Kort fortalt blir pasientens egne T-celler høstet, deretter genmanipulert og stimulert utenfor pasienten til å uttrykke reseptorer mot kreftceller og til sist infundert tilbake i pasienten. Genmanipulering og stimulering gjøres av kommersielle leverandører og tar 3-8 uker fra høsting til reinfusjon. Utfordringer for behandlende sykehus er sertifisering og logistikk for høsting av T-celler samt oppfølging av pasienter før og etter reinfusjonen. Mulige immunologiske bivirkninger må håndteres av kvalifisert personell. I tillegg har pasientene ofte langkommet kreftsykdom som krever oppfølging underveis.

Fra 2016 har flere avdelinger ved Oslo universitetssykehus (OUS) deltatt i studier for CAR-T-behandling, først for leukemi og lymfom, senere for myelomatose. Vi har tidlig samlet erfaring med denne behandlingsformen og gjennomført sertifisering for håndtering av celleproduktene og opplæring av personell. CAR-T-celleterapi for pasienter med leukemi ble godkjent av beslutningsforum i 2018 men først i 2022 for undergrupper av pasienter med lymfekreft. I disse årene ble det ført en tydelig debatt i fagkretser og i media rundt denne behandlingsformen. Helseforetakene burde startet forberedelser i tiden frem til godkjenning for større pasientgrupper.

Utfordringer med kapasitet

Helseforetakene ved beslutningsforum mente ved utvidelsen i 2022 at OUS fortsatt skulle være eneste senter for CAR-T-celleterapi i Norge. Fagmiljøene innen lymfekreft så straks problemer med dette, og disse er blitt tydeligere etter at større grupper av pasienter har fått tilgang fra 2023. OUS har utfordringer med kapasitet til cellehøsting og plassering av pasienter i et sykehus som ikke er tilpasset dette. Pasientene er krevende med aggressive sykdomsforløp, og transport mellom sykehus, kontinuitet i oppfølging og hensyn til pårørende er problemer som forsterkes av mangel på et regionalisert tilbud. Nasjonalt samarbeid mellom universitetssykehusene har vært viktig for likevel å få dette på plass.

Fagmiljøene innen lymfekreft har siden 2022 presset på helseforetakene for å starte CAR-T-behandling ved regionssykehusene med erfaring innen celleterapi ved kreft. Dette er både forsvarlig og nødvendig gitt flaskehalsene ved OUS og belastningene vi ser hos pasientene og deres pårørende. Norge er så vidt vi vet, det eneste landet i Norden som har valgt å innføre behandling kun ved ett senter. Samtidig har vi jobbet for at også OUS må utvide sin kapasitet på flere områder, delvis fordi sykehuset i praksis vil være nasjonalt senter en god stund til og delvis fordi heller ikke OUS er godt nok forberedt for dagens behov og den utvikling som vil komme i tiden fremover. Vi tenker da spesielt på en mulig innføring av behandling for flere typer lymfekreft og for myelomatose. Det vil også bli et økt fokus på utprøvende behandling for solide svulster der Norge bør se sine muligheter og sitt medansvar til å være med i utviklingen.

Krever engasjement

Fagmiljøene innen lymfekreft er spesielt skuffet over sendrektigheten i arbeidet med å regionalisere CAR-T-behandling for lymfom. Verken kompleksiteten i behandlingen eller bivirkningsprofilen står i veien for at dette innføres som ved OUS. Heller ikke her har det vært allokert særlige ressurser til innføringen. Vårt nasjonale faglige samarbeid vil hjelpe i fremdriften, men regionaliseringen krever klar styring og større engasjement fra fagdirektørene, også knyttet til nødvendige sertifiseringer. Vi mener også at helseforetakene må ta ansvar for å sette OUS i stand til å ta et nasjonalt ansvar frem til en bedre fordeling mellom regionene er på plass, og at alle helseforetakene nå må jobbe for å møte utviklingen i fremtiden. Det er viktig å handle raskt, ikke minst fordi denne behandlingen i årene fremover vil bli innført for andre pasientgrupper. Norsk lymfomgruppe mener at OUS ikke kan eller bør stå for dette alene.

Innføringen av CAR-T-behandling viser betydningen av at helseforetakene er i forkant av utviklingen hva angår ny teknologi.

Ingen oppgitte interessekonflikter