Vanskelig å se hvilke rettigheter som blir svekket

Vi har lest kronikken til Frahm-Jensen, Borg og Karlsson med stor interesse, ettersom vi er mange fra bruker-, praksis- og forskningsmiljø som har brukt betydelig med tid og engasjement i arbeidet med nasjonale råd som nå er ute på høring. Kronikken reiser viktige spørsmål som vi håper kronikkforfatterne, og andre, skriver i sine høringssvar til Helsedirektoratet innen fristen 20.oktober.

Tidlig i kronikken etterspør forfatterne en avklaring på hva reell medvirkning innebærer. Ness, Edwards og Karlsson publiserte i 2017 en rapport hvor reell brukermedvirkning ble omtalt som tjenester hvor brukere opplever seg lyttet til og respektert, og hvor deres innspill har betydning for tjenestenes utvikling. Informasjonsdeling og reelle valg av løsninger er sentrale elementer (Ness, Edwards og Karlsson, 2017, s.7). Aktiv deltakelse, motivasjon, inspirasjon og kreativitet i tjenestene er avgjørende for reell brukermedvirkning, sier Ness og kolleger (2017) videre. Dette er det samme grunnlaget som de nasjonale faglige rådene er bygd på. Tjenesteutvikling, uansett hvor du bor i landet, skal være fundamentert på bruker- og pårørendemedvirkning. Det er mange kommuner som strever med å få på plass brukermedvirkere som kan styrke rus- og psykisk helse-tjenester.

Råd for alle

Det kommunale landskapet i Norge er svært mangfoldig, og det gjør argumentasjonen til Frahm-Jensen, Borg og Karlsson vanskelig å forstå. De hevder at nasjonale faglige råd knyttet til bruker- og pårørendemedvirkning kan svekke rettigheter man har i dag. Rettigheter man blant annet har gjennom bruker- og pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Det er vanskelig å se hvilke lovfestede rettigheter forfatterne mener blir svekket.

Rådene erstatter ikke gjeldende lover og forskrifter, men er råd til system og tjenester på hvordan de bør organisere og gjennomføre sitt arbeid for å sikre medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå. Enten du bor i Nusvåg, eller i Drammen. Om morsmålet ditt er nord-samisk, eller norsk.

Nasjonale faglige råd gis på områder med lite faglig uenighet, der det allikevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning. Nasjonale faglige råd inkluderer publikasjoner fra Helsedirektoratet som tidligere ble utgitt som tipshefte, veiviser, håndbok, og lignende (Helsedirektoratet.no – Om normerende produkter).

Skal, må eller bør?

Vi er mange som er enige i at det gjerne skulle stått “skal” flere steder i de nasjonale rådene, men det er altså praksis at man bruker «skal» når det er direkte forankret i lov eller forskrift, «bør» eller «anbefaler» når det er en sterk anbefaling eller råd som har kunnskapsbasert forankring, eller «kan» evt «foreslår» når det er en svak anbefaling/råd der ulike kan valg kan være vel så riktig. Det er også grunnlaget til at fire av rådene på individnivå nettopp er formulert som «skal»-råd, da de er forankret i lov. Definisjonene knyttet til begrepsbruk er godt forklart i utkastet som er på høring, sammen med mange andre viktige avklaringer og grenseganger som det er behov for knyttet til medvirkning og representasjon på feltet.

Når kronikkforfatterne etterlyser en historisk analyse av utviklingen knyttet til brukermedvirkning så er det vanskelig å se at det i seg selv ville styrket rådene slik de er formulert. Samtidig så er ikke nasjonale faglige råd riktig plattform for å levere en helhetlig analyse om utviklingstrekk knyttet til brukermedvirkning. All den tid nasjonale faglige råd ikke er politiske føringer, men forvaltningens råd til tjenesteutøvere av helse- og omsorgstjenester ovenfor mennesker (og pårørende) som strever med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseutfordringer, er det vanskelig å se at forfatterne vil kunne få sitt ønske oppfylt. Forfatterne mener flere av rådene mangler beskrivelser at hva som skal til og hva det vil innebære å blant annet jobbe recovery-orientert. Her mener vi forfatterne ikke har lest rådet knyttet til recovery-orientert arbeid godt nok, og ikke har lest rådet i sin helhet med både praktisk informasjon og bakgrunn for rådet.

Det er med glede vi håper flere brukere, pårørende, helsepersonell, sosialarbeider, ja hele fagfeltet sender inn forslag til hva som bør stå for at rådene skal bli best mulig sånn at bruker- og pårørendemedvirkning blir styrket på individ-, tjeneste- og systemnivå.

Benzodiazepiners mørke bakside

Referanser: 

1. Ness, O., Edwards, V. I., & Karlsson, B. E. (2017). Reell brukermedvirkning eller bare ord?–En forskningsbasert evaluering av bruk av tjenestedesign i brukermedvirkning ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.

2. Om Helsedirektoratets normerende produkter - Helsedirektoratet

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forfatterne er listet i forfatterrekkefølge. Alle er medlemmer i Helsedirektoratets prosjektgruppe for de nasjonale rådene for bruker- og pårørendemedvirkning for rus- og psykisk helsefeltet:

Marius Sjømæling, brukerrepresentant (tidligere Barn av rusmisbrukere)

Rita Sørly, ekstern fagansvarlig Helsedirektoratet, Professor sosialt arbeid, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT Norges arktiske universitet

Tommy Sjåfjell, ekstern fagansvarlig Helsedirektoratet og brukerrepresentant A-larm

Solveig Bartun Rob, Erfaringskonsulent, Kronstad DPS, Helse Bergen HF

Ingrid Matheussen, pårørenderepresentant for Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse LPP

Haakon Steen, brukerrepresentant, 2.nestleder Mental Helse

Elin Sivertsen, Universitetslektor, Nord Universitet, Faglig rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

Har hatt gul beredskap i over ett år på grunn av overbelegg