Her er regjeringens forslag til helsebudsjett for 2023
Regjeringen vil blant annet styrke fastlegeordningen, bruke 1,9 milliarder kroner til covid-19-vaksiner og øke driftstilskuddene til sykehusene i statsbudsjettet for 2023.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Regjerningen la torsdag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
Her foreslår regjeringen å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, med en helårsvirkning på 920 millioner.
– Dette viser en retning, men er langt fra nok, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, til Dagens Medisin.
Les intervjuet: – Det redder ikke ordningen
KS kaller regjeringens satsing på fastlegeordningen et viktig skritt på veien som må forsterkes videre «dersom målet om en stabil fastlegetjeneste til innbyggerne skal nås».
Les også: Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes
Vil øke driftstilskuddene til sykehusene
Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddene til sykehusene med til sammen 2,7 milliarder kroner. To milliarder kroner skal gå til økt aktivitetsvekst, mens 700 millioner kroner går til økt grunnfinansiering.
150 millioner kroner av dette er øremerket til flere døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern.
Sykehusene må også effektivisere med 263 millioner kroner.
Les mer: Stig Slørdahl: – 2023 blir et krevende år for helseforetakene våre
Styrking av metodevurderingskapasitet
Det foreslås 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023.
– Regjeringen vil sørge for at system for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinskteknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp evalueringen av
Nye metoder, heter det i forslaget til budsjettet for neste år.
Aktuelt: Sykehusene endrer system for å innføre nye legemidler raskere
Under posten for «spesielle driftsutgifter» får det nasjonale nettverket PraksisNett som skal styrke forskning i primærhelsetjenesten, 10 millioner kroner til i 2023.
Les mer: Praksisnett: – Vi er svært glade
Regjeringen vil også bevilge 7,8 millioner kroner til forbedring av laboratorievirksomhetene i hjemmetjenesten.
Les saken: Leder i Noklus: – Så utrolig glade
Det er også foreslått 45 millioner kroner til styrking av tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten neste år, noe Sykepleierforbundet trekker frem som positivt.
Covid-19-vaksiner
Regjeringen foreslår 1,9 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 i 2023.
Trusselen fra pandemien er liten i Norge i dag, men viruset utgjør fremdeles en global trussel mot folkehelsen. Vaksinasjon er fremdeles vårt viktigste verktøy i møte med pandemien, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.
– Norge får nå tilgang på nye variantvaksiner og det er sannsynlig at deler av befolkningen vil bli anbefalt oppfriskingsdose i 2023. Regjeringen foreslår derfor 1,9 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 i 2023, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i meldingen.
Regjeringen foreslår også 16 millioner kroner til å sikre nødvendig laboratoriekapasitet for sekvensering av covid-19-tester i første halvår av 2023.
Mer til screening
Det foreslås å bevilge ytterligere 38,1 millioner kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 203,0 mill. kroner i 2023.
I lys av mangel på brystradiologer både i Norge, Norden og delvis Europa, ønsker Kreftregisteret å effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens. Det foreslås ti millioner kroner til dette.
Forskning fra Kreftregisteret har vist at oppmøte til livmorhalsprogrammet økte hos kvinner som fikk hjemmetest tilsendt i posten. I saldert budsjett for 2022 er det satt av 20,5 millioner kroner til oppstart implementering hjemmetest som del av livmorhalsprogrammet. I statsbudsjettet for neste år foreslås ytterligere åtte millioner kroner til denne satsingen på livmorhalsscreening.
Digital samhandling
Regjeringen foreslår tilskudd på 328,6 millioner kroner til arbeidet med digital samhandling, helsedata og felles språk.
– Digitale løsninger og bedre samhandling vil gjøre det enklere å være både pasient og ansatt i vår felles helsetjeneste, skriver regjeringen i en pressemelding.
Regjeringen vil også bevilge seks millioner kroner for å dekke økte kostnader hos de 15 lokale pasient- og brukerombudene.
Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2022
Økt grunnfinansiering og aktivitet sykehus - 2 437 mill. kroner
Allmennlegetjenesten - 690 mill. kroner
Utdanningsstillinger spesialsykepleiere - 199 mill. kroner
Psykisk helse, rus og helsestasjons- og skolehelsetjenesten - 150 mill. kroner
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede - 144 mill. kroner
Beredskapslagring av legemidler - 110,6 mill. kroner
Koronavaksinasjonsprogrammet - 80 mill. kroner
Tarmscreening - 38,1 mill. kroner
Helsedata - 36 mill. kroner
Styrking av metodevurderingskapasiteten i Nye metoder - 28 mill. kroner
Livmorhalsscreening – hjemmetester - 20,5 mill. kroner
Sekvensering av covid-19-tester - 16 mill. kroner
Regional koordinator i strategisk kompetanseutvikling - 12 mill. kroner
Felles IT-prosjekt for NPE og Helseklage - 12 mill. kroner
Data fra institusjon til Legemiddelregisteret - 10 mill. kroner
Effektivisering av tydearbeidet i Mammografiprogrammet -10 mill. kroner
Noklus - 7,8 mill. kroner
Pasient- og brukerombudene - 6 mill. kroner
Nasjonale eksperter til EU - 6 mill. kroner
Eldrepolitikk- 5 mill. kroner
Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage - 3 mill. kroner
Tilsyn med blod, celler, vev og organ -3 mill. kroner
Menn i helse - 3 mill. kroner
Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet - 3 mill. kroner
Sentralt egg- og sæddonorregister - 2 mill. kroner
Flerkulturell doula - 2 mill. kroner
Styrking av Bioteknologirådet - 1 mill. kroner