Statsbudsjettet 2023: Her er helseprofilenes håp og bekymringer

Vi har spurt et knippe sentrale helsefolk om hvilke forventinger de har til statsbudsjettet for 2023 – og hva de frykter aller mest – når finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterer tallene klokken 10.00 torsdag morgen.

Lill Sverresdatter Larsen, leder Norsk sykepleierforbund:

Foto: Vidar Sandnes

– Vi går inn en krevende situasjon generelt og økonomisk. En situasjon som krever harde prioriteringer. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å investere i vårt felles helsevesen og styrke beredskapen inn mot krevende tider, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Rent konkret har NSF-lederen blant annet forventninger om tiltak som spesialistgodkjenning, nødvendig oversikt nasjonalt over behovet for spesialsykepleiere, virkemidler for flere avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) og den varslede satsingen på spesialsykepleier psykisk rus og helse.

– I etterkant av pandemien er det spesielt viktig med tiltak som treffer ivaretagelse av unges psykiske helse. Lavterskeltilbud som nok helsesykepleiere ved helsestasjon og skolehelsetjeneste, er noe det bør satses på.

– Norske kommuner og helseforetak har store oppgaver foran seg. Pandemien viste hvor avhengig næringslivet og resten av samfunnet er av gode helsetjenester for å holde hjulene i gang. Sykepleiere og annen helsekompetanse er beredskapen vår i krisetider, men også en premiss for at folk skal kunne bo i hele landet. Det vil være dårlig samfunnsøkonomi om en nedprioriterer helse i dette budsjettet, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet (FHI):

Foto: Vidar Sandnes

– Hva er dine forventninger til årets statsbudsjett?

– Vi forventer at tilleggsbevilgningene vi har hatt i forbindelse med håndtering av koronaepidemien blir kraftig redusert. Vi har fått generelle varsler om at den økonomiske situasjonen er svært krevende.

– Vi forstår at situasjonen er vanskelig, og regjeringens og Stortingets beslutninger skal ligge til grunn for vårt arbeid med nedbemanning og omstilling. Samtidig har vi ansvar for å beskrive risikoen det kan innebære.

– Hva frykter du mest med årets budsjettfremleggelse?

– Vi er bekymret fordi nedtrappingen og avviklingen av tilleggsbevilgningene skjer raskere enn bortfallet av oppgaver. Vi både forventer og ønsker lavere aktivitet knyttet til håndteringen av covid-19 enn vi hadde fra januar 2020 til og med første del av 2022, men det er fortsatt nødvendig med økt oppmerksomhet om covid-19. Pandemien er ikke over internasjonalt, sier Stoltenberg.

Hun viser til at i Norge vil vaksinasjon være avgjørende i lang tid framover, og kanskje for godt.

– Vaksinasjon må følges opp for å sikre oppslutningen. Nye bølger av covid-19 vil komme, og vi må overvåke virusets utvikling med tanke på smittespredning og sykdomsbyrde.

– Fram til april i år oppfattet vi det slik at nedtrappingen ville skje som følge av at oppgavene ble trappet ned eller avviklet. Vi forventet en strategisk styrt nedtrapping av koronahåndteringen med fortsatt styrket overvåking og beredskap, i tråd med regjeringens strategi som ble vedtatt 5. april 2022. Nå ser det ut til at vi får varig økte oppgaver og kostnader uten at budsjettet øker tilsvarende.

Anne Karin Rime, president i Legeforeningen:

Foto: Vidar Sandnes

– Norsk helsetjeneste står ved et veiskille. Varsellampene lyser for både fastlegeordningen og sykehusene. I krevende tider, hvor det er budsjettkutt som råder, er det desto mer avgjørende at politikerne prioriterer det aller viktigste: Samfunnskritiske tjenester og beredskap som befolkningens helse.

– Primær- og spesialisthelsetjenesten er gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Uten en velfungerende fastlegeordning, øker presset på sykehusene. Uten tilstrekkelig kapasitet i sykehusene, øker presset på fastlegeordningen.

– Dersom regjeringen leverer et kuttbudsjett på helse, kan det sende tjenesten ut i en dyp kapasitetskrise, med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet. Å kutte i den offentlige helsetjenesten vil også være en rød løper for enda mer todeling og sosial ulikhet.

Les også: – Ingen løsning å søke om suspensjon av fastlegeordningen

Helge Eide, Områdedirektør Samfunn, velferd og demokrati i KS:

Foto: Johnny Syvertsen

– Hva er dine forventninger til årets statsbudsjett?

– At regjeringen – som vanlig fra ulike regjeringer – følger opp Stortingets vedtak i kommuneproposisjonen ved å justere kommunerammene inn i 2023 for lønns- og prisveksten i 2022, og så legger inn den reelle inntektsveksten som ble lovet der (1,8-2,3 mrd kr) – for at kommunene har mulighet til å finansiere tjenestetilbudet til innbyggerne i 2023 som i 2022.

– Spesielt på helse- og omsorgsområdet forventer vi at det kommer forsterkede tiltak knyttet til å stabilisere de store og økende utfordringer med å rekruttere og beholde allmennleger i kommunene.

– Hva frykter du mest med årets budsjettfremleggelse?

– Ut fra hva som er signalisert så langt, er det vel grunn til å vente en del negative overraskelser også når det gjelder kommuneøkonomi. Ønskede opptrappinger, enten det gjelder rehabilitering, rus/psykisk helse eller andre viktige satsingsområder innen velferdsområdet kan ligge tynt an. Hvis det samtidig da skapes inntrykk av at ambisjonene for bedre tjenestetilbud i kommunene er helt uforandret og upåvirket av dette, settes kommunene i en svært vanskelig stilling overfor innbyggerne. 

Lena Nymo Helli, direktør i Norway Health Tech:

Foto: Vidar Sandnes

– Vi har forståelse for at regjeringen vil legge frem et stramt budsjett, men det er viktig at de langsiktige omstillingsgrepene som vil tjene norsk økonomi på sikt blir prioritert.

– Vi forventer at regjeringen ikke kutter i ordninger som det tar lang tid å få i gang igjen, fordi da vil årevis med langsiktige investeringer gå tapt. Å investere i å bygge opp en velfungerende verdikjede som stimulerer og akselererer fremveksten av en økonomisk bærekraftig og lønnsom helsenæring vil kaste av seg på sikt. 

– Det er viktig at regjeringen ser muligheten som ligger i koblingen mellom helse og næring, og ser at en satsing på helseinnovasjon og helseteknologi ikke bare vil bygge en næring, men også gi betydelige besparelser i et presset helsevesen.

For å lykkes er følgende grep nødvendig: 

• Økt satsing og delt risiko for skalering av helseteknologiselskaper, inkludert tidligfase-kapital for bedrifter med lange kommersialiseringsløp, tilsvarende satsingen som er gjort på Grønn plattform, der myndighetene har bevilget 1 milliard kroner over tre år til omstilling. 
• Helsevesenet må bli hjemmemarked for norske helsegründere. For å klare det trenger vi infrastruktur for testing og pilotering – gjennom å satse på en nasjonal helsekatapult, slik at nye løsninger kommer raskere ut i markedet
• Kuttet fra fjorårets budsjett til klyngeprogrammet på 60 mill. NOK. må reverseres om Norge skal lykkes med å nå eksportmålene. Klyngene spiller en avgjørende rolle i å bidra til samarbeid som muliggjør omstilling og i å åpne opp markedsmuligheter for bedrifter internasjonalt. 
• Norge har investert 1,9 mrd NOK i Digital Europe-programmet. Digital Europe er et nytt investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Selv om Norge er en del av Digital Europe, er det er så langt ikke bevilget penger til medfinansering over den ordinære budsjettbehandlingen, hvilket i praksis betyr at norske selskaper ikke har mulighet til å benytte seg av ordningen. Dersom medfinansieringen ikke kommer på plass, vil ikke vår deltagelse i Digital Europe komme til nytte for norsk helsenæring, og de allerede investerte midlene på 1,9 mrd vil være bortkastet.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør NHO Geneo:

Foto: Vidar Sandnes

– Alle signaler tyder på at regjeringen vil legge frem et stramt budsjett, men NHO Geneo ber regjeringen prioritere politikk og tiltak for å følge opp egne løfter om å satse på helsenæringen, som inkluderer alle våre bransjer: Legemiddelindustrien (LMI), Melanor (bransjeorganisasjonen for medtek og lab) og tjenestesektoren.

– Helsenæringen er en av landets voksende næringer og har et stort potensial for å bidra med det norsk økonomi trenger mer av: Flere arbeidsplasser over hele landet, økt verdiskaping og økte eksportinntekter. Samtidig er helsenæringen med sine tjenester, løsninger, produkter, legemiddelutvikling og produksjon en del av svaret på våre store samfunnsutfordringer i tiden som kommer, hvor vi blir stadig flere eldre med et økende helsebehov.

Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening:

– Regjeringen har signalisert at dette blir et stramt statsbudsjett, med prisvekst og energimangel som grunnlag. Likevel forventer vi at regjeringen finner rom til enkeltsatsninger på psykisk helse som ikke koster mye og samtidig bereder grunnen for opptrappingsplanen som kommer neste år. For eksempel etablering av HELFO- finansiering for psykologer i kommunen eller midler til KOMPIS- prosjektet.

– Det vi frykter mest i årets budsjett er at psykisk helse blir en salderingspost. Det er uakseptabelt. Vi vet at psykisk helse risikerer nedprioritering i både kommuner og sykehus uten klare signaler om prioritering.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Foto: John Trygve Tollefsen

– Hva er dine forventninger til årets statsbudsjett?

– Dette blir et spesielt budsjett, uten rom for nye satsinger. Men vi håper regjeringen på tross av kriseperspektivet klarer å se at noen investeringer i folkehelsen vil lønne seg på sikt. Å forebygge er alltid bedre og billigere enn å reparere. Derfor håper vi at de har funnet plass til å levere på løfter om gratis og sunn skolemat, og daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette er viktig for å styrke folkehelsen nå og på sikt. I en tid der mange flere vil slite med økonomien og pengene ikke strekker til for treningskontingent og mat på bordet, vil dette bidra til å demme opp for konsekvensene for barn som rammes.

– Vi har også håp om at de har mot til å få på plass sukkeravgiften på brus med sukker igjen. Nordmenn er på verdenstoppen i brusdrikking. Vi har også en helseutfordring med økende overvekt og fedme, som gir risiko for alvorlig sykdom som kreft, hjertekar-sykdom og type 2-diabetes. Den forrige regjeringen fjernet sukkeravgiften på alkoholfri drikke, slik at brusen med sukker ble billigere. Vi vil ha den tilbake, slik at de som drikker brus heller velger den uten sukker. Det vil være bra for helsen vår og som en bonus vil det bety cirka en milliard kroner mer inn til statsbudsjettet, som kan brukes på andre gode helseformål.

– Hva frykter du mest med årets budsjettfremleggelse?

– Vår store frykt er at budsjettet ikke klarer å gjøre noe med de økende forskjellene, eller å ha sterke nok tiltak til å beskytte de som er særlig sårbare i disse vanskelige tidene. Vi vet at dårlig økonomi gir dårlig helse, så vi har en rekke ganger advart mot konsekvensene her om vi ikke lykkes med å sørge for de som er utsatt når prisene øker.

– For Nasjonalforeningen for folkehelsen sin del er vi bekymret for enda et år uten at politikerne klarer å rydde i reglene slik at vi som pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende får driftsstøtte på linje med andre pasientorganisasjoner. De aller fleste pasientorganisasjoner i Norge får støtte til drift, fordi vi som fellesskap ser verdien av å ha noen som kan være vaktbikkje og talsperson for grupper som ikke alltid har mulighet til å stå opp for sin egen sak. Nasjonalforeningen for folkehelsen er landets eneste pasientorganisasjon for mennesker med demens, men vi får ikke støtte. Demens rammer 100 000 nordmenn i dag, og vi venter en dobling de neste tiårene. De rødgrønne partiene har tidligere lovet å støtte oss i dette. Nå har de makten og vi forventer at de løser dette. Nå går vi inn i tøffere tider og da er det ekstra viktig at de sårbare blant oss har en sterk stemme på sitt lag.

Veronika Barrabes, styreleder i LMI

Foto: Julie Kalveland

– Hva er dine forventninger til årets statsbudsjett?

– Vi har forventninger knyttet til budsjettrammen for enkelte terapiområder underlagt folketrygdfinansiering/blåresept, som kolesterollegemidlene. Samtidig skulle jeg gjerne sett flere dedikerte ressurser til kliniske studier, slik at vi kan sikre at ambisjonene som er omtalt i handlingsplanen for kliniske studier og i mandatet til NorTrials lar seg gjennomføre.

– Hva frykter du mest med årets budsjettfremleggelse?

– Vi står foran et presset statsbudsjett, men likevel er det viktig for meg å understreke at helsebudsjettene må øke i takt med behovet til befolkningen. Investeringer i nyskapning og ny teknologi kan på sikt gi besparelser som er helt nødvendig. Samtidig er det ikke alle tiltak som ikke krever ressurser over statsbudsjettet. Eksempelvis er utviklingen av systemet for Nye metoder og tilrettelegging for mer offentlig-privat samarbeid noe som kan gi effektivisering i helsesektoren og ikke minst bidra til stimulering av norsk helsenæring. Dette er særlig viktig i en tid der Norge trenger omstilling og nye inntektskilder. Det må tilrettelegges for innovasjonskultur helt fra toppen.