Aleris skal flytte til større sykehus i Tromsø og doble kapasiteten

Aleris behandler stadig flere nordlendinger og er på jakt etter eiendom for å etablere et nytt sykehusbygg i Tromsø, melder Nordlys.

Administrerende direktør i Aleris Helse AS, Anita Tunold, håper å få avklart valg av eiendom i løpet av få uker, skriver avisen. 

Sykehusets nye lokaler skal være på rundt 1500 kvadratmeter, som er mer enn dobbelt så stort som dagens lokaler.

Eiendommen de lander på skal tilpasses til sykehusdrift, og det nye sykehusbygget stå klart til bruk i januar 2024, forteller Tunold til Dagens Medisin. 

– Hva slags tilbud skal dere ha på det nye sykehuset? Utvider dere eller blir det som i dag, bare med større kapasitet?

– Vår plan er å utvide, det ligger i vårt DNA, men vi utvider etter hvert som behovene er der hos oppdragsgiverne våre og i befolkningen. Dette nye sykehuset vil gi rom til å starte opp med nye tilbud innen nye fagområder og gjøre oss stand til å gjøre mer av de tjenestene vi allerede leverer i dag, svarer Aleris-direktøren. 

Nordlys skriver at Aleris har doblet aktiviteten i Tromsø i løpet av de siste to årene, og forventer en ytterligere dobling. 

– Hvor mye er det rom for å øke aktiviteten i eksisterende sykehus?

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi kan øke mye, men det begynner å nærme seg en grense. Vi har noe ledig kapasitet og har lagt opp til vekst også i året som kommer, men den største veksten kommer når vi flytter i januar 2024, svarer Tunold. 

Ny leder og flere ansatte

I Bodø skal et nytt Aleris-sykehus stå klart i januar 2023.

– Alt er i rute og vi gleder oss til å åpne et toppmoderne sykehus i Bodø på nyåret, sier Aleris-direktøren. 

Med planer om økt kapasitet og aktivitet blir det også behov for flere ansatte i Aleris i Tromsø i tiden fremover.

– Vi er stadig på jakt etter flinke folk, flere behandlere, men først og fremst trenger vi en ny leder for vår nye sykehussatsing i Nord-Norge, sier Tunold. 

Nordlys melder om at antall ansatte skal dobles, men Aleris-direktøren vil ikke tallfeste behovet.  

– Vi er 45 ansatte i dag, skal vi doble kapasiteten trenger vi selvfølgelig flere folk. Som i helsetjenesten for øvrig, må vi tenke nytt og finne nye måter å løse oppgavene på. Skal helsetjenesten fortsette som vi gjør i dag, må to av tre arbeidstakere velge helseyrker i 2060 – og det vet vi at ikke er bærekraftig, sier hun og fortsetter: 

– De gode løsningene skal vi finne sammen med de dyktige medarbeiderne våre som jobber på sykehuset i dag – og nye flinke hoder som har lyst å jobbe sammen med oss framover. Men skal vi doble kapasiteten, må vi ha langt flere hender enn vi har i dag. 

Aktuell kommentar: Hvem tør å løfte debatten om hva vi skal gjøre mindre av? 

30 millioner i overskudd

Aleris-direktøren sier til Nordlys at flyttingen til større sykehus og innkjøp av nødvendig medisinsk utstyr innebærer en stor investering for det private helseforetaket.  

Den økonomiske utviklingen i Aleris Helse AS har også vært god. En gjennomgang av årsregnskapet til det private helseforetaket, som Dagens Medisin gjorde nylig, viste at Aleris økte omsetningen fra om lag én milliard kroner i 2020 til 1,154 milliarder i 2021, altså en økning på rundt 150 millioner kroner.

Resultatet før skatt forbedret seg fra et underskudd på 2 millioner kroner i 2020 til et overskudd på 30 millioner kroner i 2021.

Den økte omsetningen forklarer Tunold med økt etterspørsel etter det Aleris leverer.

– Vi ser at trenden fortsetter. Sammenlignet med før pandemien ligger vi nå an til en 30 prosent vekst. Veksten er størst blant private pasienter, mens den offentlige aktiviteten med de regionale helseforetakene er redusert, sa hun til Dagens Medisin tidligere denne måneden.

Les saken: Slik har koronaårene påvirket inntektene i de private helseforetakene

– Dyktige innkjøpere av private tjenester

Mens den offentlige aktiviteten for Aleris nasjonalt er redusert, gjelder det ikke i Nord-Norge.

– Helse Nord har vært dyktige innkjøpere av private tjenester for å redusere etterslepet etter pandemien, sier Aleris-direktøren og fortsetter:

– Der har jeg lyst til å berømme Helse Nord og UNN. De har de siste par årene leid operasjonsstuekapasitet hos oss, noe som er innovativt i offentlig/privat sammenheng. UNN-kirurger kommer til oss og opererer på våre operasjonsstuer sammen med vårt operasjonspersonell. Det har fremmet læring og forståelse på tvers av offentlig og privat sektor – og løst problemer for UNN og redusert ventetiden for pasientene.

Aktuelt: Strammer inn kraftig i Helse Nord: – Krise

Ap: – Ikke løsningen

Helsepolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth fra Troms, er bekymret for at den allerede utfordrende rekrutteringssituasjonen i regionen vil bli verre med konkurranse om arbeidskraften fra private aktører.

– Jeg tror ikke økt privatisering er løsningen på utfordringene vi har i helsevesenet i Nord-Norge nå, sier Myrseth til Nordlys.

Tunold er ikke enig.

– Jeg mener det er tvert imot. Det vil være mer attraktivt for helsepersonell å jobbe i regionen når man både har offentlige og private alternativer. Det vil også sikret flere læringsarenaer og bidra til at man bruker totalressursene på best mulig måte. I dag har flere av våre leger sin hovedarbeidsplass på UNN for eksempel, og så jobber de på fritiden sin hos oss. Det betyr at man totalt sett kan behandle flere enn man ellers ville gjort, sier hun til Dagens Medisin. 

– Det er begrenset med fagfolk – vil det ikke bety at dere må konkurrere om de samme folkene?

– Nei, vi vil heller samarbeide med den offentlige delen av helsetjenesten om å utnytte ressursene best mulig. Vi har allerede aktivitet i Tromsø og det er ikke hovedproblemstillingen i det hele tatt, svarer hun. 

– Med vår tilstedeværelse øker dessuten utdannelseskapasiteten i nord. Vi bidrar til UNNs LIS-utdanning innen ortopedi, barneanestesi og plastikkirurgi. Vi spiller i tillegg på ressurser fra Aleris-sykehusene i andre deler av landet – og flyr opp legespesialister når det er behov for det, sier Tunold videre.