Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes

Problemene i fastlegeordningen har utviklet seg gjennom mange år. Og krisen eskalerer nå raskt. Det er bred enighet om at det haster å gjøre noe for å redde fastlegeordningen.

Skuffelsen var stor da det ikke kom ferske midler til fastlegeordningen i revidert nasjonalbudsjett i mai. Kjerkol har siden den gang pekt på statsbudsjettet for 2023, Støre-regjeringens første helhetlige budsjett, som viktig for fastlegeordningen.

Nå har Kjerkol gitt fasiten, eller i hvert fall deler av den, for hva som kommer av friske midler til fastlegeordningen i regjeringens forslag statsbudsjett for neste år, til VG.

Her kommer det frem at: 

• 480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Samtidig skal basisfinansieringen endres slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.
• 200 millioner kroner skal sikre ALIS-ordningen, altså utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.
• 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Budsjettforslagene om ALIS-ordningen og forskningsinfrastruktur skal være gjeldende fra 1. januar 2023.

Det betyr at regjeringen neste år vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen, mens den såkalte helårskostnaden – altså den totale prislappen på forslaget for et helt år – vil være 920 millioner kroner.

HOD: Behov for å utrede og forankre

Dagens Medisin har stilt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en rekke spørsmål for å klarhet i detaljene i forslaget som legges frem i statsbudsjettet torsdag.

– Hvorfor venter man til 1. mai med å styrke basisfinansieringen – er ikke behovet  tilstrekkelig til stede allerede i dag?

– Det er behov for tid til å utrede, forankre og forberede endringen. Vi ønsker en god prosess og foreslår derfor innføring fra 1. mai. Blant annet skal ekspertutvalget levere en rapport i desember, og vi må gjennomføre møter med trepartssamarbeidet, skriver HOD i en epost.

– Hvor mange flere fastlegestillinger tror dere disse endringene vil skape?

– Det er ikke mulig å anslå. Det er blant annet avhengig av valg fastlegene gjør med hensyn til egen listelengde.

– I VG siteres statsråden på «Vi bruker såpass mye penger på basis at nesten ingen leger skal tape på omleggingen». Hvor mange leger har man beregnet kommer til å tape på omleggingen?

– Det er lagt til grunn at maksimalt en prosent skal tape på dette, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Dagens Medisin.

Med i underkant av 5000 fastleger i Norge, vil det innebære at i underkant av 50 leger vil tape på endringene. 

– Positive signaler

I Legeforeningen tas budsjettlekkasjene imot med forsiktig optimisme.

– Dette er positive signaler, men vi må se på helheten i budsjettet før vi kommer med vår vurdering, sier legepresident Anne-Karin Rime i en SMS til Dagens Medisin.

– Jeg har fortsatt mange spørsmål da flere ting er uklare. Jeg ønsker derfor å få sett hele budsjettet før jeg kommenterer det, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen, som organiserer landets fastleger, i en SMS.

Per 1. august sto 175.000 nordmenn uten en fast lege, en økning fra rundt 120.000 ved regjeringsskiftet i fjor. Ifølge beregninger fra Allmennlegeforeningen kan det reelle tallet være godt over 200.000. 

Flere sentrale aktører har ropt varsku, deriblant Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet og topplederne ved landets regionale helseforetak.