– Det enkle svaret er at belastningen må ned og lønna må opp

Dagens Medisin har spurt et knippe personer innen helsesektoren om hvordan de vil oppsummere året som har gått, hvilke forventninger de har til det nye året og hvilke løsninger de ser for seg på utfordringene i helsesektoren i tiden fremover.

Lill Sverresdatter Larsen er utdannet sykepleier, har master i helsefag og doktorgrad i helsevitenskap. Siden 2019 har hun vært forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

– Hvordan vil du oppsummere 2022?

– Et år med store kontraster. Vi begynte året med å være et nesten helt nedstengt samfunn med strenge smittevernrestreksjoner. Da situasjonen stabiliserte seg, samfunnet åpnet igjen og ting så lysere ut – så brøyt krigen i Ukraina ut.

– Helsetjenestene har mer eller mindre vært i krisemodus i nesten tre år nå. For mange av våre medlemmer har dette vært et tøft år på jobb. Selv om resten av samfunnet oppfører seg som om pandemien er bak oss, står helsetjenesten fortsatt i det. Vi har fortsatt koronasyke pasienter, og vi har et kjempestort etterslep med pasienter som har ventet lenge på nødvendig helsehjelp.

– I tillegg har det vært tidvis vært brukt store ressurser på å ta imot flykninger som trenger helsehjelp. Jeg er stolt over at vi som nasjon har tatt imot 35 000 ukrainske flyktninger, og at vi har gjort en særlig innsats for å frakte hardt skadde som trenger avansert, medisinsk behandling hit.

– I 2022 har Norsk Sykepleierforbund feiret sin 110-årsdag, 24. oktober. Det var en vitamininnsprøytning. I utfordrende tider er det mye kraft å hente i solide, historiske røtter. Sykepleiere har stått sterkt sammen gjennom disse 110 årene, og alltid jobbet for å utvikle faget og påvirke samfunnet, for å kunne gi best mulig pasientbehandling, pleie og omsorg.

– Hva har vært det viktigste som har skjedd i år for din jobb?

– Tariffoppgjørene i år var utfordrende. Etter lange forhandlinger klarte vi å komme fram til enighet i alle våre fire, store områder; KS, Spekter, Oslo kommune og Staten. Det var viktig for alle parter, og for befolkningen, at vi fikk til.

– Det ble jobbet godt på begge sider av bordet å klare å få det til. Oppgjørene ble ok, så gode som det er mulig å få det til innenfor frontfagmodellens rammer. Ikke godt nok for å løse samfunnets problemer med alvorlig mangel på sykepleiere, men det er et bitteliteskritt i riktig retning. Bedring i tilleggene for ubekvem arbeidstid, forbedrede ansiennitetsregler i kommunene og gjennomslag for et viktig mål om 650.000 kr i årslønn for spesialsykepleiere ved sykehusene var noe av det vi oppnådde. 

– Hva gjør du for å slappe av i julen?

– Kjedelig nok, men for å slappe av må jeg være godt forberedt, både som forbundsleder og privat. Det vil si å ha oversikt over det jeg og Sykepleierforbundet skal levere på de første ukene i januar, samt ha beredskap på det som vi vet sykepleiere kan ha behov for hjelp fra oss i jula. Og at ribbe og julegaver er under kontroll.

– Min nestleder Silje Naustvik bruker å le av at jeg ikke har noen kosebukser, så mulig jeg må anskaffe det – men ellers slapper jeg av i turtøy og sovner best på sofaen med storfamilie pratende rundt meg. 

– Hvilke forventninger har du til det nye året? 

– Slik som verden ser ut nå er det vanskelig å spå fremover. Men jeg kan tenke meg til at det kan bli et krevende år på mange måter.

– Det blir også et spennende år. Jeg er spent på regjeringens Helse- og samhandlingsplan. Helsepersonellkommisjonen leverer sitt arbeid i februar. Slik enkelte politikere omtaler den kommisjonen så høres det ut som det er Jesus sjøl de skal levere. Det er i alle fall noe som skal frelse oss fra de fleste problemer. Det er nok for mye å håpe på, men jeg ser fram til debatten rundt løsningene. Det kommer mye viktig helsepolitikk fra regjeringen i 2023, blant annet Kvinnehelseutvalget som leverer sin rapport i mars.

– Så har vi tariffoppgjør igjen til våren. I disse tider kan det bli utfordrende å komme fram til gode resultat, men det vil være et feilgrep å ikke satse på å beholde og mobilisere helsepersonell i krisetid.

– Å sikre en felles, offentlig helsetjeneste og likeverdig helsetilbud i hele landet håper jeg blir hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalgene til høsten. 

– Økonomien er krevende i hele helsesektoren – hvordan merker du det der du er?

– Nærmest hver eneste dag får jeg meldinger i innboksen min fra sykepleiere som forteller historier om hva som foregår der de er. Historier om lav bemanning, syke pasienter som de ikke har kapasitet til å gi den helsehjelpen de trenger, om at det ikke er midler til å leie inn ekstra personell til å ta seg av en døende pasient, om å gråte i fortvilelse på skyllerommet.

– Mange av dem som skriver til meg er fortvilte, mange er sinte og noen er på tur til å gi opp yrket. Men felles for dem er at de ønsker å finne en løsning. Det er jo det henvendelsen til meg egentlig handler om, de ønsker hjelp til å rette opp et system som ikke alltid fungerer som det burde. Det er det jeg prøver å formidle til politikere, arbeidsgivere og helseledere. 

– Hva er det største problemet i helsesektoren og hvordan skal vi løse det?

– Helt klart bemanningsutfordringen. Sykepleiekrisen går ut over beredskap, pasientsikkerhet og er belastende for hver enkelt ansatt.

– Det enkle svaret er at belastningen må ned og lønna må opp. Skal vi ha sykepleiere til å ta vare på oss, må vi som samfunn ta vare på sykepleierne.