OUS nådde ikke fristbrudd-målet

Ved overgangen til det nye journalsystemet DIPS 20. oktober 2014, økte antall registrerte fristbrudd ved Oslo universitetssykehus (OUS) fra rundt 1000 til nærmere 3000, mens antall langtidsventende økte fra rundt 2000 til 3500.

Ifølge ledelsen ved sykehuset har det vært ukjent hvor mye av økningen som er reell, og hvor mye som skyldes tekniske feil.

– Ikke reelle ventende
I vinter satte OUS-ledelsen som mål å være tilbake på nivået fra før DIPS ble innført innen utgangen av februar. Dette målet ble ikke nådd, skriver administrerende direktør Bjørn Erikstein i en orientering til OUS-styret. Per 9. mars var det registrert 1825 fristbruddpasienter ved sykehuset. Samtidig lå antallet registrerte langtidsventende på 2291 – 370 flere enn da DIPS ble lansert.

– Det er nå rettet særskilt fokus på de pasientene som har ventet over fire år. Mange av disse vurderes ikke å være reelle ventende, så her er fokus både rydding og ordinær avvikling fra venteliste, skriver Erikstein.

Lavere aktivitet enn planlagt
Ifølge direktøren har sykehusets arbeid for å få ned fristbrudd og langtidsventende gitt resultater, men det har tatt lengre tid enn ventet. Han viser blant annet til at den registrerte aktiviteten ved sykehuset er lavere enn planlagt i budsjettet for 2015: For de to første månedene i 2015 lå den registrerte aktiviteten innen somatikk tilsvarende 1500 DRG-poeng – eller 3,8 prosent – lavere enn måltallene.

– Administrerende direktør er bekymret for at aktiviteten innenfor somatikken ser ut til å være betydelig lavere enn lagt til grunn i budsjettet for 2015. Dette gjør arbeidet med å redusere ventelister vanskeligere og har stor betydning for foretakets økonomiske resultat. Vi er imidlertid fortsatt usikre på hvor mye av reduksjonen som skyldes registreringsproblemer og hvor mye som skyldes reelt lavere aktivitet enn plan, heter det i orienteringen.

Økt bruk av private
Ifølge OUS-ledelsen vil man fremover jobbe med å redusere ventetidene blant annet gjennom økt bruk av avtalespesialister og private sykehus, bedre utnyttelse av egne poliklinikker, samarbeid med andre helseforetak og økt operasjonsaktivitet.

Sykehusledelsen vil dessuten jobbe med opplæring i riktig bruk av det elektroniske pasientjournalsystemet gjennom DIPS-prosjektets fase 2.