SV: Må sikre at nye sykehusbygg også ivaretar neste generasjon

På Ullandhaug i Stavanger bygges nye Stavanger universitetssykehus (SUS). Første byggetrinn er i ferd med å ta form. 

Men når trinn to skal bygges, finnes det ikke økonomiske rammer for fullstendig utbygging i én omgang, og det er problematisk, skriver tillitsvalgte ved SUS i en kronikk i Dagens Medisin

De er bekymret for at de må drive sykehus på to lokasjoner samtidig, noe som vil krever mer personell og medføre økte kostnader, skriver de.

«Som tillitsvalgte er vi dypt bekymret for hvordan vi fremover skal klare å ivareta sykehusets kjernefunksjoner, men også pasientene våre. Vi trenger et helt sykehus, ikke et halvt nytt sykehus og delt drift i uoverskuelig fremtid. Nye SUS er nødt til å få bevilget ekstramidler for å sikre et godt nok helsetilbud i regionen vår. Dette er et ansvar politikerne våre må ta. Nå krever vi handling.»

Det skriver Mathias Nikolai Petersen Hella, foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved SUS, og John Mullen, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved SUS, i kronikken som ble publisert før pinsen. 

SVs helsepolitiker Marian Hussein har lest kronikken og snakket med de tillitsvalgte. Hun deler deres bekymring.

Hussein mener dagens finansieringsordning, der helseforetakene må finne penger til investering i nye sykehusbygg i sine ordinære budsjetter, fungerer dårlig.

Nærmere bestemt må nye sykehusbygg finansieres ved minimum 30 prosent oppspart egenkapital og maks 70 prosent statlig låneopptak. Renter og avdrag må dekkes via helseforetakenes driftsbudsjett.  

– Vi er bekymret for at sykehuset som bygges nå, i en tid med galopperende råvarepriser, skal føre til at helseforetakene effektivisere driften for å spare mer penger og/eller må nedskalere byggeplanene. Eller at de kanskje må utsette deler av byggeprosessen og dermed drifte sykehuset på to forskjellige steder over lengre tid, sier SV-politikeren til Dagens Medisin.  

Øker kostnadsrammen i andre prosjekter

Der man i andre statlige prosjekter kan utvide de økonomiske rammene når man ser at det er nødvendig for å realisere prosjektet, har ekstrakostnader i sykehusprosjekter flere ganger ført til begrensninger i byggeprosjektene, forklarer hun.  

– Nå øker byggevareprisene voldsomt, det har ført til at regjeringen blant annet har bedt om å øke kostnadsrammen på regjeringskvartalet og flere andre byggeprosjekter. Men med sykehusbygg har vi lagt ansvaret til helseforetakene selv, sier Hussein.

Hun viser til en gjennomgang Agenda Kaupang gjorde for å evaluere byggingen av sykehuset på Kalnes.

– Evalueringen viste at de økonomiske rammene var førende for hvilken type bygg man fikk til slutt. Det har blant annet ført til at det sykehusbygget som ble oppført, ikke var funksjonelt. De ansatte har blant annet vist til at lokalene er for trange, sier Hussein.

Som Dagens Medisin skrev nylig, frykter tillitsvalgte ved Stavanger universitetssykehus at det nye sykehuset skal bli for lite.

– Det er mange eksempler som viser at når det blir problemer med økonomien, når budsjettet sprekker, må nye sykehusbygg nedskaleres, sier Hussein.

SV-forslag falt

Under en debatt i Stortinget torsdag forrige uke fremmet SV-politikeren to forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 gi en redegjørelse for status for sykehusinvesteringer, hvordan økte investeringskostnader påvirker sykehusutvikling, og hvilke plan som nå ligger fra helseforetakene og regjeringen for å sikre at økte utgifter ikke går unødvendig utover hverken drift eller nødvendig investering.»

Og:
«Stortinget ber regjeringen utrede et skille mellom drift og investering i helseforetakene, slik at uventede kostnader til bygg og investering ikke går direkte ut over drift av sykehus.»

Hussein forteller at forslagene ikke fikk flertall under avstemningen.

– Men jeg ønsker likevel å utfordre dagens regjering. For vi må ta høyde for at sykehusbyggene som oppføres nå, ikke bare skal ivareta ansatte og pasienter som lever i dag, men også neste generasjon.

– Vi må slutte å bygge stykkevis og delt og heller bygge helt når vi først skal investere i nye bygg.

– Skal ikke gå ut over pasienter og ansatte

SV-politikeren mener at man ved å skille mellom helseforetakenes driftsmidler og investeringer, kan unngå at x-faktoren som man ikke har kontroll over i et byggeprosjekt – som for eksempel et råvaremarked som har løpt løpsk – går ut over pasienter og ansatte.

Hussein sammenligner med det å ta opp boliglån som privatperson. Du må sørge for å ha penger til egenkapital og til å kunne betjene lånet. 

– Du og jeg må kanskje kutte en feriereise og gå mindre på konserter for å spare penger, men når sykehusene må spare på utgiftene for å få råd til sine investeringer, kan det gå ut over både ansatte og pasienter ved at det for eksempel blir færre ansatte på jobb. Dette vil vi endre på, sier hun. 

Høyre: – Sparer oss til fant

Legeforeningen har lenge vært klare på at det må bli slutt på å bygge for små sykehus. I en artikkel fra landsstyremøtet forrige uke, viser Legeforeningen til at både Ahus, Kalnes og Kirkenes hadde for lite areal allerede ved innflytting.

I en helsepolitisk debatt under arrangementet ble deltagerne utfordret på nettopp dette.

– Sykehus er noe av det dyreste vi bygger i Norge. De er høyteknologiske og skal vare lenge. Det er nok ingen som lenger er uenig i at for eksempel Kalnes ble bygget for lite. Det er godt dokumentert, sa Høyres Tone Wilhelmsen Trøen under debatten forrige uke.

Hun sa videre at hun etter innspill fra Yngre legers forening, har reflektert mer over hva som skjer i de rundene der man må foreta kutt i byggeprosjektene.

– Jeg forstår nå at det er veldig viktig at klinikerne involveres, slik at man ikke bidrar til dårligere samhandling og arbeidsflyt. Det blir veldig dyrt i ettertid. Vi sparer oss rett og slett til fant om kuttene fører til at jobben for helsepersonell blir tyngre og arbeidsprosessene flyter dårligere, fortsatte hun.

Aktuelt: Immunterapi fjernet kreften i en gruppe pasienter