Bekymret for kompetansen

– Vi i MS-forbundet er svært bekymret, og tror ikke politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet forstår hva den foreslåtte nedskaleringen av den nasjonale kompetansetjenesten betyr, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i MS-forbundet til Dagens Medisin.

Han peker på at arbeidet med å omlegge nasjonale kompetansetjenester er et arbeid som forrige regjeringen startet på, etter at Helsedirektoratet evaluerte de nasjonale tjenestene.

Som Dagens Medisin skriver, medfører dette store kutt for kompetansetjenestene som nå skal omorganiseres til faglige nettverk. Blant annet for kompetansetjenesten for multippel sklerose, som opplyser at de i praksis får et kutt som tilsvarer over tre stillinger.

Frykter omorganisering
– Det er stor fare for at en omorganisering til en nettverksbasert modell, vil detronisere det nasjonale fagmiljøet som er bygget opp over år ved Haukeland Sykehus i Bergen. 

Fredriksen fremholder at den nasjonale kompetansetjenesten har vært viktig under pandemien.

– Informasjon om vaksiner og behandling har vært særdeles viktig og nødvendig for fagmiljøer og pasienter. De har supplert FHI, Helsedirektoratet og andre pressede aktører underveis, sier Fredriksen.  

– Arbeidet har vært svært viktig i en usikker tid for pasienter som har opplevd å ikke kunne ta vaksine, skulle ta vaksine, eller ikke har opparbeidet seg antistoffer av vaksine. Andre forhold knyttet til behandling har også kompetansetjenesten sammen med fagmiljøene kunnet kommunisere ut under pandemien, sier han.

Mange uløste problem
Han peker på at kompetansetjenestens samarbeid med MS-registeret er sentralt for å følge med og bidra til kunnskapsutvikling.

– Det er fortsatt mange uløste og utfordrerne problemstillinger knyttet til MS-behandling. Å ha et fagmiljø med nasjonal status og tyngde betyr noe, når fagmiljøer og fagpersoner skal diskutere og enes om behandlingsvalg og fag- og forskningsutfordringer, sier han. 

Fredriksen har vanskelig for å se at man hadde hatt en utvikling innen stamcelle-området, uten kompetansetjenesten.

– Dette er et svært viktig felt som vi har store forventninger til, og som vi håper kompetansetjenesten skal være aktiv drivkraft for å få etablert så raskt som overhodet mulig i Norge. Vi vil også peke på betydningen kompetansetjenesten har for at tjenestene samarbeider og samhandler på tvers av regioner, helseforetak og fagfolk. Dette skaper bedre og likeverdige tjenester for alle som lever med MS i Norge. 

– Å bryte ned etablerte fagmiljøer som over tid har bygget solid spisskompetanse og erfaring, er ikke forenlig med regjeringens ambisjoner om en helsetjeneste i verdensklasse. 

Generalsekretæren forklarer at MS-forbundet over år har samarbeidet med tjenesten og etablert supplerende tiltak som kommer pasienter og pårørende til gode.

– Felles råd- og veiledningstjenester, viktig informasjon, forskningsprosjekter, kurs og fagutviklingsarenaer er noen av tingene som er strålende eksempler på hvordan offentlig- og frivillig samarbeid kan fungere. Dette burde forsterkes og ikke brytes ned i en tid der vi ser store utfordringer med kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene. 

Politisk dialog
Fredriksen opplyser at MS-forbundet har vært i kontakt med statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) og statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) i departementet.

– Vi har også startet samtaler med partier og representanter på Stortinget. Vårt inntrykk er at dette er en beslutning nåværende politisk ledelse ikke kjenner. Vi håper denne regjeringen og denne politiske ledelsen vil se på dette og gjøre en ny vurdering, før de regionale helseforetakene, sluttfører sine pågående prosesser. 

– Det vil være et tap og et steg tilbake, om den nasjonale kompetansetjenesten for MS pulveriseres. 

Helse Vest RHF har bekreftet ovenfor Dagens Medisin at de nasjonale kompetansetjenstene som tilhører helseforetaket vil bli kuttet til et budsjett på maksimalt to millioner kroner.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) sier i en kommentar til saken at det er opp til RHFene å sikre rammebetingelser for eventuell videreføring av funksjonene som nå driftes av kompetansetjenesten:

– Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten skal bygge opp og spre kompetanse i helseregionene innenfor en tidsavgrenset periode på 5 eller 10 år. Flere av dem er nå under avvikling fordi de har oppfylt formålet og funksjonstiden. Samtidig er vi opptatt av å sikre at viktig kompetanse og fagmiljøer som er bygget opp videreføres innenfor en hensiktsmessig organisering. Derfor videreføres de fleste tjenestene som kvalitet- og kompetansenettverk, senter eller i annen form. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for rammebetingelsene ved videreføring, sier Bekeng i en epost til Dagens Medisin.