Brukes korrekte tall?

Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen
DAGENS MEDISIN (17/2012) retter oppmerksomheten mot statsbudsjettet og skriver på sidene 4 og 5 at helsesektoren er en budsjett-taper. I artikkelen benyttes tall OECDs tall for å beskrive situasjonen.
Professor Ivar Sønbø Kristiansen uttaler at «Når man tar utgangspunkt i de faktiske ressursene - leger og annet helsepersonell - er Norge nær verdenstoppen. Produksjon er jo knyttet til personell. Så ut ifra disse forutsetningene er det vanskelig å trekke en annen konklusjon enn at vi har høye helsekostnader. Jeg ser ikke at noe av det som kommer frem, taler imot dette», sier han.
RESSURSINNSATS. Sønbø Kristiansen har rett i at personell sier noe om ressursinnsatsen. Det er også riktig at Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til antallet leger og antallet sykepleiere per innbygger. Men det er ikke like sikkert at det er riktig at Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til helsepersonell - totalt sett. Når vi tar hensyn til særnorske forhold, skal vi ikke konkludere med at vi har veldig mange leger i Norge, sammenlignet med andre land. Norge har også en relativt lav og synkende andel av godkjente spesialister - inkludert allmennmedisin - i legepopulasjonen sett under ett.
Tar man hensyn til flere nasjonale forhold, som for eksempel spredt geografisk bosetting, IKT-løsninger, antall støttepersonell per lege med flere, er det slett ikke sikkert at Norge har så mange leger/spesialister sammenlignet med andre nordiske land til å utføre konkret pasientbehandling.
HELSEUTGIFTER. At vi har litt flere leger per innbygger i Norge, betyr relativt lite i forhold til de totale helsekostnadene, ettersom leger utgjør en såpass lav andel av totalt personell i helsevesenet. Antall støttepersonell per lege går trolig jevnt og trutt nedover.
Helsekostnadene i Norge kan derfor ikke i veldig stor grad bedømmes ut fra legedekningen. Hvis det var slik, måtte USA - som ikke har veldig mange leger per innbygger - hatt veldig mye lavere helseutgifter enn de har. Dette må derfor bedømmes ut fra helseregnskapet som SSB rapporterer til OECD, slik Legeforeningen har gjort.
UKORREKT. I samme oppslag siteres statssekretær Robin Kåss: «Det vil alltid være ulike måter å tolke tallene på. Når det gjelder bevilgninger, er det ingen tvil om at Norge er helt i verdenstoppen, men vi har aldri brukt tallene som argumentasjon for å kutte....».
Dette er ikke korrekt. Helseutgiftene i Norge ligger på gjennomsnittet for Vest-Europa i kroner per innbygger - når vi ser bort fra pleie og omsorg og samtidig korrigerer for det høye lønnsnivået i Norge (EUROSTATs kjøpekraftspariteter for helse).
Regnet som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) ligger de samme helseutgiftene helt i bunnsjiktet blant alle OECD-landene. Slike sammenligninger viser klart at Norge verken har et unormalt høyt kostnadsnivå i helsevesenet eller at myndighetene kjøper spesielt mange helsetjenester. Som rik nasjon kjøper Norge faktisk unormalt lite helsetjenester. 
SVAKT. Faktum er at det ikke finnes et eneste land innenfor hele OECD-området som har hatt en så svak utvikling i de totale helseutgiftene som Norge har hatt, helt siden 1999. Dette gjelder når vi ser på realveksten i totale helseutgifter per innbygger.
Om man ikke vil tro dette, er det bare å sjekke på OECDs egne nettsider 1). Under «Health - Key findings» står følgende: «Health spending per person in Norway increased, in real terms, by 1.7 % per year on average between 2000 and 2008, the second lowest growth rate of all OECD countries, and well below the OECD average (4.2%)». Altså nest lavest, men når vi ser på tallene fra 1999 til 2009, ligger Norge aller lavest av samtlige OECD-land. Fra 2009 til 2011 har vi til og med en realnedgang i de totale helseutgiftene per innbygger, ifølge foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Dersom vi også her velger å se bort fra pleie og omsorg, er utviklingen for Norge enda svakere enn dette. For sykehusene er utviklingen faktisk enda verre.
Referanser:
1) http://www.oecdbetterlifeindex.org/countries/norway/
Ingen oppgitte interessekonflikter.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2012