Riksrevisjonen om sykehusene: Ikke tilstrekkelige investeringer i bygg og utstyr

Riksrevisjonen har foretatt en egen undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr.

Undersøkelsen ble tirsdag offentliggjort sammen med den årlige kontrollen med forvaltningen av statens eierinteresse i selskaper.

Risiko for feil

Begrunnelsen for å foreta undersøkelsen av sykehusinvesteringene og en annen enkeltundersøkelse av Svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer, er en vurdering av risiko, oppgir Riksrevisjonen selv.

Undersøkelsene er gjennomført «på områder der vi mener det er risiko for feil i forvaltningen som har stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning.»

– Helsepersonell er en knapp ressurs. Investeringer blir et viktigere virkemiddel for å løse helseforetakenes oppgaver og dempe arbeidskraftbehovet i årene som kommer. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med dette, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Tegn på lavt nivå

Riksrevisjonen viser i sin rapport til tidligere kartlegginger har antydet at investeringsnivået er for lavt til å opprettholde standarden på bygg og utstyr. Det vises blant annet til en undersøkelse av Riksrevisjonen som viste at rundt halvparten av bygningsmassen hadde dårlig teknisk tilstand. 

Riksrevisjonen har derfor spurt seg:

• om investeringene i helseforetakene har bidratt til å opprettholde tilstanden på bygg og medisinsk-teknisk utstyr
• hvordan helseforetakene styrer for å kunne prioritere investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr, samt
• hvordan de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet tilrette for at helseforetakene kan prioritere investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr

Frykter for pasienttilbudet

I bakgrunnen ligger spørsmålet om det er mulig å nå det satte målet om å satse på investeringer for å dempe et fremtidige behov for arbeidskraft i sykehusene.

I undersøkelsen konkluderer Riksrevisjonen med at det er en risiko for at målet ikke vil oppfylles i helseforetak som ikke omfattes av planlagte store byggeprosjekt. 

«Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med dette,» mener Riksrevisjonen. 

Forverret tilstand

Flere forhold ansees å være kritikkverdige, deriblant at Stortinget allerede for ti år siden påpekte at en betydelig del av bygnings­massen var i for dårlig teknisk tilstand til å tilfredsstille de gjeldende kravene.

«Vår undersøkelse viser at den tekniske tilstanden til bygningsmassen i et flertall av helse­foretakene har blitt forverret over tid,» konstaterer Riksrevisjonen. 

Rikrevisjonen slår også fast at gjennomsnittsalderen til det medisinsk-tekniske utstyret har økt fra 2015 til 2020 i et flertall av helseforetakene.

Dårlig tilstand på bygg og utstyr «svekker forutsetningene for å støtte opp om helseforetakenes mål om et likeverdig og forsvarlig tjenestetilbud og god ressursbruk.»

Dette er hovedkonklusjonene til Riksrevisjonen:

• Investeringene har ikke vært tilstrekkelige til å sikre en god nok tilstand på bygg og medisinsk-teknisk utstyr
• Mange helseforetak når ikke planlagt investeringsnivå i sine økonomiske langtidsplaner
• Helseforetakene bruker ikke økonomiske langtidsplaner godt nok som et virkemiddel for planlegging og prioritering av investeringer
• De regionale helseforetakene har ikke fulgt opp helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr på en god nok måte
• Helse- og omsorgsdepartementet har stilt relevante krav, men dette har ikke vært tilstrekkelig til at planlagt investeringsnivå har blitt realisert i mange helseforetak
• Det er risiko for at målet i Nasjonal helse- og sykehusplan om å vri ressursinnsatsen fra personell til investeringer ikke nås