Legens 10 forslag for en bedre helsetjeneste

Se også: Økonomens 10 forslag for en bedre helsetjeneste
I sine blogger på dagensmedisin.no har økonom Jon Magnussen og lege Torgeir Bruun Wyller skapt stor debatt om dagens helsetjeneste - om hvordan den ledes og hvordan den finansieres.
Lege Torgeir Bruun Wyller har flere ganger gått offentlig ut og uttrykt stor bekymring for måten sykehusvesenet ledes på - og spesielt etter fusjonen av sykehusene i Oslo.
- Problemet er ikke at økonomer, jurister eller konsulenter finnes, men at noen overdimensjonerer de økonomiske og administrative perspektivene i daglig drift av helsetjenester på bekostning av det helsefaglige.
1)  Avvikle «New Public Management» (NMP) som styringsideologi. Dette er et overordnet mål, siden NMP har vist seg inhuman, byråkratidrivende og dyr. Men det er utfordrende, siden ideologien er grunnfestet. Mange av de øvrige punktene er virkemidler for å forsøke å stimulere en annen ideologi og tenkemåte.
2)  Avvikle foretaksmodellen for sykehusene inkludert de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene innebærer et unødvendig byråkratisk ledd som fjerner sykehusene fra politisk kontroll. Sykehusene må legges direkte under Helse- og omsorgsdepartementet, slik at statsråden kan stilles til ansvar.
3)  Avskaffe sykehusstyrene. De «profesjonelle» sykehusstyrene har ikke bidratt konstruktivt i utviklingen av helsevesenet - tvert imot. Slike styrer er ikke egnet i helseinstitusjoner selv om de er det i produksjonsbedrifter.
4)  Skille mellom finansiering av infrastruktur og drift av sykehus. Utgifter til nødvendig vedlikehold av sykehusenes bygninger finansieres nå ved å redusere pasientbehandlingen. Dette er meningsløst. Slike utgifter må dekkes ved bevilgninger over statsbudsjettet som ikke konkurrerer med den daglige driften.
5)  Avvikle innsatsstyrt finansiering. Ingen finansieringsmodeller er ideelle, men DRG-systemet har i særlig grad forårsaket kodeakrobatikk, kortsiktige strategiske vridninger, usunt økonomifokus, byråkrativekst og uforutsigbar sykehusøkonomi. Rammefinansiering er - tross svakheter - et bedre alternativ.
6)  Slanke den sentrale helseforvaltningen: Vi trenger et helsebyråkrati, men det er for stort. En halvering av antall ansatte i den statlige helseforvaltningen, inkludert Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Kunnskapssenteret, vil ikke ha negative effekter for driften av helsevesenet. Dette vil tvert imot frigjøre ressurser.
7)  Gi mening til begrepet samhandling! «Samhandling» har for mange blitt synonymt med en ørkesløs rad av telefakser mellom sykehus og kommuner. Det er nødvendig med bedre samarbeid mellom helsepersonell i sykehusene og i primærhelsetjenesten, men det må skje på premisser som føles meningsfulle for deltakerne og derfor defineres av dem selv.
8)  Juridisk bindende kvalitetskrav for sykehjem. Ofte fører mer rettsliggjøring av helsetjenesten bare til mer krumspring for å oppfylle formkravene. På ett område er det likevel behov for sterkere juridiske rettigheter: Det trengs konkrete og målbare kvalitetskrav for pasienter i sykehjem. På grunn av disse pasientenes sårbarhet og manglende mulighet til å ivareta egne interesser, trenger de et særskilt rettsvern.
9)  Fortsatt autonomi for fastlegene. Fastlegeordningen har vært en suksess, blant annet fordi fastlegene er faglig autonome. Det opprinnelige forslaget til ny fastlegeforskrift ville ha svekket denne autonomien - forslaget ble heldigvis trukket tilbake. Fastlegeordningen fungerer likevel ikke optimalt for de sykeste gamle pasientene. Dette må fastlegene få hjelp til å forbedre, på sine egne premisser.
10)  Sykehjem og sykehus i samme forvaltningsnivå. Bare slik kan vi bli kvitt det uverdige svarteperspillet om å få de mest sårbare pasientene «ut av mitt budsjett og inn i ditt».
Bloggen til Torgeir Bruun Wyller finner du her.
Dagens Medisin 18/2012