– Helsesektoren er en budsjett-taper

I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen det som helseminister Jonas Gahr Støre kaller den største veksten i pasientbehandling ved sykehusene noensinne:
1, 95 milliarder kroner mer til pasientbehandling utgjør en realvekst på litt over to prosent, ifølge regjeringen.

Analytiker Terje L. Berstad mener realiteten er annerledes. Han har flere ganger gått ut mot helsemyndighetenes bruk av tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Lite igjen til helsetjenester
– Helsemyndighetene tror disse tallene viser at Norge bruker vesentlig mer på helsetjenester enn landene det er naturlig å sammenligne oss med. Derfor føres det en sparepolitikk. Realiteten er at vi bruker pengene på det norske lønnsnivået slik at det blir relativt lite igjen til å kjøpe helsetjenester for, sier Berstad.
Les mer: SSB innrømmer svakheter i helsetall

Men budsjettet sier en del likevel, mener han:

– Når man vet hva som har vært vekstraten de tidligere årene i løpende priser innenfor spesialisthelsetjenesten, er helsesektoren og spesialisthelsetjenesten blant budsjett-taperne, sier Berstad.

– Mange er ikke klar over at etter justering for lønnsnivå er de norske offentlige utgiftene kun ti prosent høyere enn gjennomsnittet for de nordiske landene. På meg virker myndighetenes oppfatning om helseutgiftene som en vrangforestilling som sitter «godt i». Helse- og omsorgsdepartementet formidlet det samme budskapet til Stortinget igjen nylig, i regjeringens stortingsproposisjon. Med en kunnskapsbasert forvaltning av helsesektoren hadde ikke dette skjedd, sier han.

Ujevnhet
Berstad får støtte av økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

– Statsbudsjettet viser at det legges opp til at privat konsum skal økes med fire prosent, og det offentlige – inkludert helsevesenet – skal øke med to prosent. Slik jeg oppfatter budsjettet, sakker offentlig virksomhet etter. Det er privat konsum det satses på, og denne ujevnheten har utviklet seg den senere tid, sier Jensen.

Han synes det er overraskende at helsemyndighetene fortsetter å bruke de såkalte OECD-tallene, som har vært gjenstand for mye kritikk i offentlig debatt nylig:

– Vi har lave helseutgifter i Norge, og det er merkelig at en bruker tallene selv etter at de er tilbakevist. Til og med Statistisk Sentralbyrå har innrømmet at tallene gir et feil bilde. Det er overraskende at helsemyndighetene fortsatt bruker dem, sier Jensen.

Kompliserte organisasjoner
Helseøkonom og professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo presiserer at han ikke har rukket å sette seg inn i detaljer i budsjettforslaget.

– Man må ta høyde for at departementet forsøker å pynte bruden. Men så vidt jeg tolker tallene, skal dette budsjettet gi rom for to prosents økning i tjenester til pasientene, sier han.

To prosent er en betydelig vekst i behandlingsvolum, mener Kristiansen:

– Vi snakker om organisasjoner som er store og kompliserte, og virksomheter på full kapasitetsutnyttelse allerede. Det er en utfordring å skulle behandle to prosent flere. Men jeg betrakter dette som en solid økning, selv om jeg er enig i at det baserer seg på usikre tall.

– Når man tar utgangspunkt i de faktiske ressursene – leger og annet helsepersonell – er Norge nær verdenstoppen. Produksjon er jo knyttet til personell. Så ut ifra disse forutsetningene er det vanskelig å trekke annen konklusjon enn at vi har høye helsekostnader. Jeg ser ikke at noe av det som kommer frem, taler imot dette, sier han.

Vekst blir viktigere
Statssekretær Robin Kåss (Ap) sier videre vekst blir viktig i årene fremover:

– Det er riktig at det i flere år frem til 2006 var budsjettert med nullvekst for sykehusene. Det er ingen tvil om at det var et helt urealistisk budsjett fra forrige regjering som gikk på nullvekst. Etter at vi tok over, har det blitt et taktskifte overfor sykehusene hvor vi har lagt inn vekst hvert år, og i år har vi den størst budsjetterte veksten noensinne, sier Kåss.

– Dere bruker fortsatt OECD-tallene?

– Det vil alltid være ulike måter å tolke tallene. Når det gjelder bevilgninger, er det ingen tvil om at Norge er helt i verdenstoppen, men vi har aldri brukt tallene som argumentasjon for å kutte. Jeg mener det ville ha vært feil å gå tilbake til nullvekst, slik man hadde under Høyre og Frp, men det kommer selvsagt an på valget. Vi har vært tydelige på at vi ønsker fortsatt styrking av sykehusene – men ikke i stedet for omstilling. Med nye behandlinger og flere eldre må man både endre seg og øke ressursene. Involvering av kommunene blir også stadig viktigere her, sier statssekretæren.

Dagens Medisin 17/2012