Tar selvkritikk etter LMI-refs

Nylig sa konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog at han mener legemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb (BMS), som markedsfører kreftmedisinen ipilimumab (Yervoy), utsetter myndigheter i flere land for press fordi firmaet krever hemmelige avtaler når de forhandler om rabatt.
Bare to i Norge kjenner prisen
Den mye omtalte kreftmedisin som brukes mot føflekkreft og ikke kom med i de nasjonale retningslinjene - blant annet fordi myndighetene mener den er for kostbar. 
BMS tilbød deretter en rabattert pris på medisinen og er nå i forhandlinger med Legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS), som forhandler på vegne av Helsedirektoratet.
For å få lov til å forhandle, måtte to LIS-ansatte skrive under en kontrakt der de lover ikke å røpe noe fra kontrakten.
Les mer: Helsedirektøren refser forhandlinger om kreftmedisin
- Disse to blir i kontrakten stilt økonomisk ansvarlig dersom de røper noe fra forhandlingene eller kontrakten, opplyser Torfinn Aanes, administrativ leder for Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) til Dagens Medisin. Aanes er en av to ansatte i LIS som har skrevet under kontrakten.
Forsinker prosessen
Bjørn Guldvog uttalte nylig til Dagens Medisin at han ikke synes noe om hemmelige forhandlinger. Ingen i Helsedirektoratet har skrevet under avtalen.
- Vi har hatt et møte med BMS der vi gjorde det klart at vi ikke liker hemmelige avtaler, og vi har anmodet om at de tilnærmer seg dette på en annen måte. Vi ønsker tilbud som er åpne, og vi vil operere med åpenhet rundt avtaler som inngås, sier Guldvog.
Og videre: - Slike avtaler er med på å forsinke prosessen med å gjøre medisiner tilgjengelige for befolkningen.
Må ha åpne prosesser
Leder i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem, er svært kritisk til Guldvogs uttalelser og skriver følgende i sin blogg på dagensmedisin.no: «Årsaken til situasjonen er mangel på åpenhet og gjennomsiktighet i hans egen organisasjon».
Bekkemellem skriver videre: - Hvis Helsedirektoratet på forhånd hadde sørget for åpne og transparente prosesser og en beslutningsprosess som fungerer for innføring av nye medisiner i Norge, er det ikke sikkert at dette ville ha vært en aktuell problemstilling i det hele tatt.
Tidligere i år nedsatte Heldirektoratet en ekspertgruppe som skal vurdere om man skal innføre nye dyre medisiner i handlingsprogrammene. Møtene i gruppen har vært lukket for offentligheten.
Tar selvkritikk
Overfor Dagens Medisin vedgår den fungerende helsedirektøren at forhandlingsprosessen om ipilimumab kunne ha vært bedre:
- Vi ønsker å samarbeide godt og forutsigbart med legemiddelindustrien, og vi vil lytte grundig til de råd og innspill de har for at vi skal bli en bedre samarbeidspartner. Jeg har en viss forståelse for at legemiddelfirmaet synes det har vært vanskelig å tolke våre signaler på ulike tidspunkter i prosessen, og dette tar vi gjerne selvkritikk på. Bekkemellem har rett i at vi kunne ha vært tydeligere på hvordan vi ønsket at prosessen skulle håndteres, sier Guldvog til Dagens Medisin.
Tre kriterier
- Når vi forhandler på vegne av staten, ønsker vi en så god avtale som mulig. Jeg har heller ingen innsigelser mot at industrien gjør dette på en måte som gjør at de kommer så godt ut av det som mulig. Det er en del av å jobbe i et marked.
- For oss er det viktig å si at det aldri er økonomi alene som ligger til grunn for slike beslutninger. Prioriteringsforskriften sier at vi skal legge vekt på alle de tre kriteriene, som er alvorlighets-, nytte- og kostnad. Disse tre har vi vektlagt hele tiden, presiserer Guldvog.
«Intern saksforberedelse»
- Hvorfor er møtene til ekspertgruppen for dyre medisiner lukkede?
- Det er en del av den interne saksforberedelsen til vedtak i Helsedirektoratet.
- Er det ikke for lettvint å skylde på «intern saksforberedelse»?
- Det er vanlig i forvaltningen at slike aktiviteter er lukkede, sier Guldvog, som trekker frem at ekspertgruppens anbefalinger og referater er offentlige. Han viser også til at ekspertgruppen er en midlertidig ordning inntil et bedre system er på plass.
«Villige til å diskutere»
- Vil dere vurdere åpne møter slik at fagfolk og andre kan får vite mer om hvilke vurderinger som ligger til grunn for anbefalingene?
- Det ble tidligere foretatt en vurdering, og man diskuterte om det burde være åpne møter nettopp fordi det har så stor samfunnsmessig interesse. Det ble vurdert slik at dette kunne hindre den nødvendige diskusjonen og føre til at en del av de viktige temaene som bør belyses i en sånn prosess, ikke blir tilstrekkelig i varetatt. Slike temaer kan være usikkerhet og risiko.
- Men vi er hele tiden villige til å diskutere dette. Det er viktig at vi lytter til hva andre mener om dette, uten at jeg skal trekke noen konklusjoner. Det er ikke noe som sier at vi planlegger å revurdere det, men dette en prosess der vi er villig til å vurdere underveis hva som er klokt og hensiktsmessig.
Utfordres av nye medisiner
Guldvog sier de nye medisinene utfordrer staten på en måte en ikke kjenner fra før:
- Vi har ikke hatt mange av dem før, og vi har ikke hatt et system for å håndtere beslutningsprosessene. Det har tatt tid for oss å tenke på hvordan vi skal være en god aktør overfor legemiddelindustrien. Kritikken kommer fordi vi ikke har hatt et system som er oppe og går når behovet melder seg.
Guldvog vil fortsatt ha en åpen avtale med BMS: - Jeg har fortsatt et håp om at vi skal få en åpen og grei avtale. Det er uheldig, først og fremst for tilliten til hele systemet, hvis avtalene gjøres lukket. Vi forstår at industrien har egne interesser å ivareta, men vi kan ikke anbefale å gå inn i slike lukkede ordninger.
- Det er en krevende debatt vi går inn i, og dette fremtvinger en annen måte å resonnere på rundt beslutninger i helsetjenesten. Derfor jobber vi med systemer som skal ivareta dette.

- Mangler beslutning fra myndighetene
På spørsmål om det er vanlig at BMS krever så stor konfidensialitet av sine forhandlingspartnere som i forhandlingene med norske helsemyndigheter, svarer kommunikasjonssjef Christine Andersen i Bristol-Myers Squibb i Norge og Danmark slik:
- Yervoy har vært tilgjengelig på det norske markedet i over ett år, gjennom vanlige godkjennelsesprosesser. Vårt ønske har selvsagt vært at norske pasienter kunne behandles med Yervoy fra den dagen det ble godkjent.
- Helsedirektøren er kritisk til BMS sitt krav om hemmelighold, og mener at kravet til hemmelighold i forhandlingene kan forsinke tilgangen på medisinen til norske pasienter?
- Nasjonale beslutningsprosesser i Norge har ikke muliggjort at pasienter kan behandles med Yervoy så langt. Det har manglet en beslutning fra myndighetene om at medikamentet kan brukes. Nå er vi endelig i dialog med dem, og vi håper å få til en snarlig overenskomst for at norske pasienter skal ha tilgang til dette medikamentet så snart som mulig. Selve forhandlingene vil være konfidensielle, men ambisjonen i dag er at selve avtalen skal følge de normale prosessene til LIS, sier Andersen til Dagens Medisin.
Dagens Medisin 20/2012