- Taper penger på å selge medisiner

Ifølge tallmaterialet fra Statens Legemiddelverk, gjengitt her, sitter norske apotek igjen med drøyt ti prosent av total omsetning for legemidler som ikke er på trinnpris. I Norge fastsetter Statens legemiddelverk maksimale priser og apotekavanse på alle reseptpliktige legemidler til mennesker.
- Apotekene får for lite for salg av og rådgivning om reseptpliktige legemidler. Vi føler ikke at vi får tilstrekkelig betalt for arbeidet vi gjør. For svært mange apotek er dette nå en underskudds-aktivitet slik at salget av andre varer er det som skaper et nødvendig overskudd, sier Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, til Dagens Medisin.
Får mindre enn for ti år siden
- Apotekene får færre kroner for å ekspedere en reseptmedisin i dag enn for ti år siden, selv om lønnskostnader og priser er langt høyere. Man kan ikke bare se på prosentandeler av en sum, man må også se på hvor mange kroner apoteket får for å utføre de oppgavene de skal. Fordi trinnprislegemidler stort sett er mye billigere enn patentbeskyttede legemidler, blir prosentandelen nødvendigvis høyere, fremholder Tysnes.
For medikamenter som faller inn under trinnprismodellen, har apotekene en langt høyere andel av omsetningen. Her viser apotekstatistikken at de sitter igjen med 27 prosent av omsetningen.
Prisopplysningsplikten
Apotekmedarbeiderne foreslår ofte andre og tilsvarende medikamenter til kunden enn dem som står på resepten fra legen. Generisk byttbare produkter er én av få muligheter til å tjene penger på reseptbelagte legemidler. Årsaken er at apotekene er pålagt å tilby det medikamentet som er billigst for kunden. Dette medfører utfordringer fordi grossist og apotek må ha mange varelinjer på lager - i tillegg til utgifter til større lagerlokaler samt en større andel av fri kapital som er bundet opp i varelager.
- Prisopplysningsplikten er sentral for å ivareta «lavest mulig kostnad for kunde og samfunn», og denne ordningen sparer både kunden og samfunnet store beløp årlig, sier Hanne Merete Andresen, divisjonsdirektør for distribusjon i Norsk Medisinaldepot, landets største legemiddelgrossist.
For legemidler uten trinnpris - nye legemidler der produsenten skal få lov til å tjene penger - er apotekavansen hugget i stein. Den er på 10,5 prosent av utsalgsprisen. For et legemiddel som koster 100 kroner ut til kunden, tjener apoteket ti kroner og femti øre, mens produsenten i snitt tjener 68 kroner på dette legemiddelet.
Trinnpris skal få samfunnskostnadene ned og omfatter legemidler som har vært en tid i markedet. Fordi apoteket nå står fritt til å sette pris, så lenge det er under maksimalprisen, er det umulig å si hvor mye apotekene tjener på hvert medikament. Ifølge statistikken tjener de 27 prosent - eller 27 kroner for hvert legemiddel som selges for 100 kroner. Produsenten tjener kun 31 kroner.
- Disse legemidlene krever imidlertid merarbeid ved bytte. Dagens avansemodell har for liten grad av «fast godtgjørelse», og kunne vært mer degressiv i prosentavansen mot økning i kronetillegg. Mens kostnadene knyttet til drift av apotek har økt, har myndighetenes prisrevisjoner medført konstant nedgang i priser siden 2003 - med unntak av 2005, sier Andresen.
Glede over statsbudsjettet
Tysnes mener det er åpenbare skjevheter i den norske modellen for legemiddelsalg som det er viktig å få frem i lyset. - Apotekenes inntekter er spesielt lave fra patentbeskyttede legemidler. Dagens avansemodeller er også i for stor grad basert på prosentandeler av innkjøpspriser, og reflekterer i for liten grad hvilke kostnader apoteket har med ekspedisjon av legemidlet. Avansestrukturen bør legges om. Det er meget positivt at Helse- og omsorgsdepartementet viser vilje til dette i det nylig fremlagte forslaget til statsbudsjett, sier Tysnes.
I budsjettforslaget heter det: «Prisnivået og apotekenes avanse ved salg av legemidler må ses i lys av en samlet vurdering av pris og avanse for byttbare og ikke-byttbare legemidler samt avanse på andre forhandlingspliktige varer».
- Vi imøteser det fremlagte statsbudsjettet. Der fremgår det at HOD også vil vurdere om det er behov for endringer i strukturen for pris- og avanseregulering, supplerer Andresen i Norsk Medisinaldepot.
Bør justere trinnprismodellen
Et av de sterkeste virkemidlene for å sikre lave legemiddelpriser, er trinnprismodellen. Den sikrer at prisene på generiske legemidler blir kuttet gradvis etter at legemidlet har mistet patentbeskyttelse, fått konkurranse fra likeverdige legemidler og kommet på Legemiddelverkets liste over byttbare legemidler.
- Stort sett fungerer trinnprismodellen godt, og bedre enn de alternativene vi kjenner. Det er likevel på tide med noen justeringer og endringer i den. Prisreguleringen bør skje på apotekenes innkjøpspriser, ikke på utsalgsprisene. Det må komme klarere retningslinjer for når et legemiddel kan gå ut av trinnprismodellen. Hvis fullsortimentskravet til grossistene oppheves, må det avklares hvor apotekene skal kunne få trinnprisprodukter fra. Vi oppfatter at departementet og Legemiddelverket er åpne for diskusjoner om slike endringer, sier Tysnes.
Lik tilgang
Avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Statens Legemiddelverk minner om at det overordnede politiske målet for legemiddelpolitikken er at legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk.
- Pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne, og legemidler skal ha lavest mulig pris. Målsettingen med regulering av priser er derfor å sikre lavest mulig pris på legemidler. Rettferdighet ivaretas gjennom refusjonssystemet: Lik tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne.

- Vi bør ha andre mål enn lavest mulig pris
Ett av de overordnede politiske målene er at legemidler skal ha lavest mulig pris. Både Legemiddelindustrien og de store produsentene av legemidler mener tiden er moden for en annen politisk tilnærming.
Etter flere år med sparsom vekst og mange nedskjæringer etterspør både bransjeorganisasjonen og en av landets ledende legemiddelprodusenter nye tanker om den helhetlige tilnærmingen til legemiddelpolitikken.
Lavest på pris i Vest-Europa
- De siste årene har dette markedet vært preget av ingen eller liten vekst. Flere undersøkelser har vist at Norge har blant de laveste prisene i Vest-Europa på patenterte legemidler, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI).
- Hvorvidt det er riktig at Norge skal ha så lave priser, og hvilke konsekvenser dette har for utvikling av legemidler her til lands, er en politisk prioritering. I LMI mener vi at myndighetenes legemiddelpolitikk ikke utelukkende må fokusere på innsparingsmuligheter i helsetjenesten, men også se næringsperspektivet og verdien av å ha sterke miljøer for legemiddelutvikling i Norge, sier han.
Ti milliarder til utvikling
Paul Waaler, konstituert daglig leder i MSD, minner om at det i gjennomsnitt koster rundt ti milliarder kroner, og at det tar mellom ti og tolv år å utvikle et nytt legemiddel.
- Originallegemiddelprodusentene arbeider ut i fra en samfunnskontrakt der vi blir premiert med patenter for innovasjoner. I løpet av patenttiden, der produsenten har eksklusiv rett til å omsette sitt originallegemiddel, skal vi ha anledning til å tjene inn disse høye utviklingskostnadene. Derfor er det ikke urimelig at produsenten får en større andel av omsetningsverdien så lenge patenttiden løper, sier han.
- Det er også en del av samfunnskontrakten at legemidlene blir gjenstand for generisk konkurranse når patenttiden løper ut. Dette er en del av legemiddelets livssyklus og noe vi slett ikke motsetter oss. I Norge har man valgt å regulere dette gjennom trinnprissystemet. Her vil naturlig nok distribusjonsleddet bli tilgodesett med en større andel av omsetningen, sier han.
Bør ha mer progressive mål
Waaler deler LMIs syn på utfordringene i fremtidens legemiddelpolitikk. Han tror det kunne ha vært nyttig å definere andre mål enn lavest mulig pris.
- Den største utfordringen i norsk legemiddelpolitikk ligger ikke nødvendigvis i trinnprismodellen, men i den politiske hovedmålsettingen om at legemidler skal ha lavest mulig pris. Jeg tror ikke dette er et mål som bidrar til nyskaping og forskning i Norge. Derfor bør alle parter være mer interessert i å drøfte hvorvidt legemiddelpolitikken skal ha andre og mer progressive mål. Legemidler er gode instrumenter for å løse mange av de store helseutfordringene vi står overfor, men jeg tror det fordrer en annen politisk tilnærming enn den vi har i dag, konkluderer Waaler.
Se også: Slik er pengestrømmen på legemidler
Tema: Medikamentenes rolle, Dagens Medisin 18/2012