Blåresept-nyhet godt mottatt

Legemiddelverkets tidligere anbefaling om blåreseptrefusjon for dabigatran (Pradaxa) ligger til grunn for departementets forslag om å bevilge 86 millioner kroner til forhåndsgodkjent refusjon for en ny gruppe blodfortynnende legemidler. De nye antikoagulantene reduserer risikoen for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer.

Men i stedet for å trekke frem bestemte legemidler i forslaget til neste års statsbudsjett, foreslår regjeringen for 2013 å sette av penger til en gruppe legemidler.

– Vi er svært fornøyd med at regjeringen foreslår 86 millioner kroner til forhåndsgodkjente nye medisiner som forhindrer hjerneslag hos personer med hjerteflimmer, sier leder Arne Hagen i Norsk forening for slagrammede, som arbeider for å forebygge hjerneslag.

– Gledelig for pasientene
– Dette er gledelig for atrieflimmer-pasientene. Med blå resept vil Pradaxa bli tilgjengelig for alle pasienter, ikke bare for dem som har råd til å betale selv, sier viseadministrerende direktør Jan-Anders Istad i Boehringer Ingelheim til Dagens Medisin.

Han konstater at det så langt bare er dette medikamentet innen denne legemiddelgruppen som har fått anbefaling om blåresept fra Statens Legemiddelverk, og at det er den anbefalingen som ligger bak regjeringens forslag i statsbudsjettet.

Fordi dette legemiddelet fra Boehringer Ingelheim er beregnet til å overstige fem millioner i årlig kostnad for samfunnet – den såkalte bagatellgrensen, skal forhåndsgodkjentrefusjon ikke innvilges uten Stortingets samtykke.

– Dersom flere nye antikoagulanter blir godkjent av Legemiddelverket, vil pengene allerede finnes, sier Istad videre.

– Et fornuftig grep
Også selskapet bak konkurrenten rivaroksaban (Xarelto) er godt fornøyd med forslaget.

– Dette budsjettet gir en virkelig god nyhet til hjerteflimmerpasienter. Ikke bare tas det første av de nye slagforebyggende midlene inn i blåreseptordningen. Regjeringen varsler også at bevilgningen på 86 millioner kroner skal dekke forhåndsgodkjent refusjon for tilsvarende legemidler. Dette er et fornuftig og forutseende grep av helseministeren, sier Kim Hannisdal, sjef for samfunns- og myndighetskontakt i Bayer Healthcare Pharmaceuticals Scandinavia.

Han konstaterer at dette forslaget betyr at slike legemidler kan tas inn i ordningen når Legemiddelverket har anbefalt det.

– Pasientene vil få flere alternativer, og ulik refusjon vil ikke hindre dem i å bruke den medisinen som passer dem best, sier Hannisdal til Dagens Medisin.