Vil ha tryggere lønnssystem

Et flertall av studentene og turnuslegene, 68 prosent, ville ha foretrukket et system med mindre risiko knyttet til inntekt enn det som er tilfelle med dagens system.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Bare drøyt hver tredje medisinstudent og turnuslege mener at dagens lønnssystem for fastlegene bidrar til å gjøre det mer attraktivt å velge allmennmedisin.
Omkring halvparten av legestudentene og turnuslegene mener dagens lønnssystem i allmennpraksis ikke har betydning for et eventuelt valg av allmennmedisin som spesialitet.
Dette viser en norsk undersøkelse blant 1562 medisinstudenter og turnusleger, hvor drøyt halvparten svarte. Studien er gjennomført av Birgit Abelsen og Jan Abel Olsen i regi av Nasjonalt senter for distriktsmedisin, og den ble lagt frem på Nordisk kongress i allmennmedisin i juni.
Risikovillighet
68 prosent av deltakerne i studien foretrekker et mindre risikofylt inntektssystem.
- I underkant av hver femte, 17 prosent, mener at dagens lønnssystem gjør det mindre attraktivt å jobbe som fastlege, forteller førsteforfatter Birgit Abelsen til Dagens Medisin. Hun er nytilsatt direktør ved Northern Research Institute (NORUT) Alta.
Dagens lønnssystem i allmennpraksiser er aktivitetsbasert ved at inntektene øker med økende antall pasienter og konsultasjoner. I tillegg til et fast beløp per pasient på listen, varierer inntekten når det gjelder omfanget av egenandeler og refusjoner.
De som mente systemet oppmuntret til å velge allmennmedisin, var signifikant mer risikovillige enn dem som ikke var like begeistret over systemet. Det var også flere menn enn kvinner i førstnevnte gruppe.
Kjønns- og gruppeforskjeller
- Vi ser at kvinner generelt er mindre positive til variabel lønn kontra fast lønn, kommenterer Abelsen.
- Hvor stor er faren for at lønnssystemet bidrar til lavere kvinnerekruttering til allmennmedisin?
- Nå er det flere kvinnelige medisinstudenter enn mannlige, og vi kan tenke oss at færre kvinner velger allmennmedisin. Men dette blir spekulasjoner, og det er vanskelig ut fra vår studie å slå fast i hvilken grad lønnssystemet påvirker rekrutteringen til, og kjønnsfordelingen i allmennmedisin, svarer Abelsen.
- Hvordan svarte resultatene i studien med forventningene?
- Vi hadde nok forventet at andelen som var positive til lønnssystemet, hadde vært noe større. Samtidig vet vi at når du står på utsiden av allmennpraksis, som studentene og de fleste av turnuslegene gjør, og ikke har god kjennskap til hva det innebærer å jobbe i allmennpraksis, er det lettere å være negativ.

Nødvendig å tenke nytt

Imidlertid viser studien at mens 13 prosent av medisinstudentene synes lønnssystemet teller negativt og gjør allmennpraksis mindre attraktivt, mener 24,5 prosent av turnusleger i allmennpraksis det samme. Samtidig var det en noe høyere andel blant sistnevnte enn blant studentene som mener at lønnssystemet teller positivt. Drøyt halvparten av studentene sier inntektssystemet ikke er viktig, mot 36,9 prosent av turnuslegene i allmennpraksis.
- Egentlig er det overraskende at medisinstudiet vier så liten tid til undervisning i det å drive som fastlege. Dette bør man tenke annerledes om, sier Birgit Abelsen.

Bør inn i studiet

Trond Egil Hansen, leder av Allmennlegeforeningen og visepresident i Legeforeningen, er enig med Abelsen i at drift av fastlegepraksis bør inn som tema i medisinstudiet.
- De forventninger og holdninger som studenter og turnusleger har til næringsdrift kontra fastlønn, kan ikke være på basis av egne erfaringer, men et resultat av det som formidles i studiet. At mange er skeptisk til næringsdrift, kan tyde på at det formidles negative holdninger. Det har sammenheng med at andelen allmennmedisin i studiet er lavt: Studentene møter i all hovedsak sykehusleger som undervisere, mener Hansen.
Han tror det bør gjøres enklere å velge fastlønn for fastleger som ønsker det. - Men da må det også gjøres enkelt å konvertere til næringsdrift hvis ønsket senere endrer seg, sier allmennlegelederen.
Dagens Medisin 14/2011

Powered by Labrador CMS