Unio går til streik – over 700 sykepleiere streiker

Tidlig torsdag morgen ble det klart at over 7 000 lærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og bibliotek går ut i streik fra og med i dag. Det skjer etter at Unio og KS ikke ble enige hos Riksmekleren om årets lønnsoppgjør.

Av de streikende er rundt 10 prosent medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, opplyser nestleder Silje Naustvik til Dagens Medisin.

Partene meklet på overtid i natt og kvart på seks ble det klart at det ikke ble en enighet. Beskjeden til de streikende ble sendt ut like etter.

– Lokale konfliktberedskapsutvalg har tatt vurderingen om hvem som skulle tas ut i streik ettersom de kjenner de lokale forholdene best. Det er klart vi må være nøye og sikre at vi ikke setter liv og helse i fare, sier Naustvik.

– Det er litt forskjellig hvem som er tatt ut ulike steder, men det er forsvarlige uttak overalt. Ingen som driver med covid-relatert arbeid som er tatt ut.

Streiken berører nå 13 kommuner og 9 fylkeskommuner.

Unio har publisert en liste over hvilke arbeidsplasser som er berørt av streiken og hvor mange som streiker.

– Ikke nok

LO kommune, YS kommune, Akademikerne sa ja til en ramme på 2,8 prosent. Noe som ifølge KS vil gi de ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner, samt en lokal pott på en prosent. Kun Unio valgte å gå til streik.

– Vi går til streik fordi tilbudet som lå på bordet fra KS ikke var nok til å løse den store utfordringen for kommunal sektor når det gjelder å rekruttere og beholde særlig lærere og sykepleiere, som er Unios største grupper, sier Naustvik.

– Det er store utfordringer i kommunale helsetjenester, blant annet knyttet til demografiske endringer og oppgaver som flyttes over fra sykehus. Da trenger du kompetent personell. Det er en veldig alvorlig situasjon vi står i nå. De siste tallene fra NAV viser at vi nå mangler 7000 sykepleiere i helsetjenesten.

– Hva tenker du om at dere velger å gå til streik under pandemi?

– Å ta ut sykepleiere i streik er alltid vanskelig fordi vi jobber med liv og helse, men vi har – som alle andre – konflikt som et lovlig virkemiddel. Det må det også være mulig nå, selv om vi står i en vanskelig pandemisituasjon.

– Er det noen som har følt på hvor vanskelig situasjonen er, så er det sykepleierne i kommunene. Rundt 50 prosent av covid-dødsfallene har vært i kommunal sektor, så det er ikke det at vi ikke kjenner til virkeligheten.

– Hva ønsker dere å oppnå med streiken?

– Vi ønsker å oppnå en anerkjennelse av den livsnødvendige kompetansen som våre grupper representerer og at KS kommer med en plan for hvordan de skal sikre kompetanse i fremtiden. Det er vi avhengige av hvis vi skal fortsette å tilby velferdstjenestene vi alle kjenner og liker.

KS: – Ikke mulig å innfri

Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS mener at arbeidsgiverorganisasjonen strakk seg langt i meklingen.

– Vi er glade for at KS og alle de andre partene er blitt enige om en avtale. Kravene har vært høye, og spriket mellom de ulike partene stort. Organisasjonene har villet bruke pengene på veldig ulik måte. Vi har fra KS strukket oss svært langt for å ta hensyn til det resultatet kommunalt ansatte fikk i fjor, sammenlignet med andre områder, og for å imøtekomme kravene om å sikre kjøpekraften, sier Gangsø i en pressemelding.

Ifølge KS kan de lokale forhandlingene benyttes til blant annet å beholde og rekruttere personell.

– Jeg kan forsikre at KS har gjort absolutt alt som har vært mulig for finne en løsning alle parter kunne akseptere. Det har vært en krevende mekling. KS har vært opptatt av å finne en løsning som imøtekommer prioriteringene fra de ulike sammenslutningene, og samtidig ta vare på helheten og hele kommunelaget, uttaler Gangsø.

– Vi har nå en avtale for over 60 prosent av de ansatte i kommunesektoren. Det er vi glade for. Så må vi bare konstatere at Unio valgte å gå i konflikt. Ikke minst er det beklagelig at en streik vil gå ut over pasienter og innbyggere i en allerede krevende situasjon for landet, sier Gangsø.

KS viser til at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021 og opplegget for kommuneøkonomien for 2022.

– Unios krav var rett og slett ikke mulige å innfri. Kommuner og fylkeskommuner har ikke mulighet til å øke lønningene langt ut over de fastsatte rammene.