Norsk helsetjeneste i internasjonalt perspektiv

Et velfungerende helsesystem bidrar til å fremme befolkningens helse, legger til rette for gode pasient- og brukererfaringer, gjør bruk av ressursene på en bærekraftig og god måte og ivaretar personell, kompetanse og utvikling av ny kunnskap. Kvalitet i helsetjenesten kan måles med indikatorer for i hvilken grad strukturer foreligger, i hvilken grad prosesser gjennomføres og hvilke resultater systemet leverer i form av eksempelvis økt helse og livskvalitet eller bruker- og pasienterfaringer. Likhet, likeverdighet og rettferdighet viktige verdier i norsk helsetjeneste.

Hvordan står det til med norsk helsetjeneste? Internasjonale sammenlikninger av helsesystem kan gjørs langs ulike dimensjoner og med vekt på ulike sider ved systemet. I en internasjonal studie fra 2017 ble Norge rangert på en 5. plass blant 195 land. I 2021 rangerte The Commonwealth Fund i USA Norge øverst i en sammenlikning med 11 andre land. Norge skåret høyt for administrativ effektivitet, tilgjengelig og helserelaterte resultater, men fikk lav skår for hvordan tjenestene ble levert. I en fersk europeisk sammenlikning ble norsk helsetjeneste rangert øverst i Europa i 2023. OECD har i 2024 revidert rammeverket for vurdering av helsesystemer. Det foreligger så langt ikke resultater fra bruken av dette rammeverk, men vi har de tidligere OECD-rapportene «Health at a Glance» som er den mest pålitelige kilde til informasjon om helsesystemer i utviklede land.

Slik skiller Norge seg ut

«Health at a Glance» gir ingen samlet rangering av enkeltlands helsesystem, men gir informasjon om hvordan man ligger an innen ulike områder. I OECD-rapporten fra 2023 lå Norge godt over gjennomsnittet for flertallet av indikatorene, herunder tilgjengelighet, udekkede behov og dødelighet. Norge kan vise til resultater helt i verdenstoppen når det gjelder behandling av hjerteinfarkt, men vi er ikke like gode som andre land på å følge opp pasienter med kroniske tilstander som hjertesvikt. Vi har flere unngåelige innleggelser for obstruktiv lungesykdom enn andre land og vi ligger over OECD-gjennomsnittet for overdosedødsfall. Norge er blant de land som bruker mest ressurser på helse og ligger i helt verdenstoppen når det gjelder antall yrkesaktive leger og sykepleiere per befolkningsenhet. Norges andel av alle yrkesaktive som arbeider i helsetjenesten er mer enn dobbelt så høy som OECD-gjennomsnittet.

Hva blir viktig fremover? Noen utviklingstrekk og utfordringer må alle helsesystem forholde seg til i årene som kommer:

• gapet mellom forventninger og muligheter (og behovet for å prioritere)
• at det samme eller mer må gjøres med mindre personell (god bruk av personell)
• en økende andel eldre med flere kroniske sykdommer samtidig (bedre pasientforløp)
• tiltak for å rekruttere og beholde (være en attraktivt arbeidsplass)
• kravet om ta hensyn miljø og bærekraft (være en ansvarlig virksomhet)
• ny kunnskap og teknologi med økt vekt på presis diagnostikk og behandling fremtvinger behov for endring og utvikling (behov for utviklings- og fremtidsorientert ledelse)
• økt innstas for å hindre at sykdom oppstår og at sykdom forverres (forebyggende tiltak)

Regjeringen har nylig lagt frem «Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027». Planen omhandler utviklingstrekk og utfordringer og angir fem mål for helse- og omsorgspolitikken: 1) God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn, 2) gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet, 3) helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp, 4) bærekraftig og rettferdig ressursbruk, og 5) helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer. Målene understreker verdiene likhet og rettferdighet og gjenspeiler skjerpede krav til bærekraftig ressursbruk og beredskapskapasitet. Planen peker på en rekke viktige innsatsområder og vektlegger bl.a. betydningen av videre arbeid med digitalisering, god samhandling og gode pasientforløp.

Høy ressursinnsats

Er det noen særtrekk ved det norske helsesystemet? Norge leverer svært gode resultater sammenliknet med andre land, men ressursinnsatsen er relativt høy. Vi har en tjeneste som er juridisk, økonomisk og administrativt delt i to nivåer, noe som fordrer en særskilt vektlegging av samhandling for å legge til rette for gode og forutsigbare pasientforløp. Norge har en geografisk spredt befolkning og en desentralisert helsetjeneste, hvor likeverdige og tilgjengelige tjenestetilbud vil kreve at bredde- og generalistkompetansen ivaretas i hele tjenesten, også på sykehusene. Vi vil oftere stå i krevende konflikter mellom samling av funksjoner og ønsker om geografisk spredte tjenester. I slike diskusjoner bør helsetjenestens bærekraft og mål vektlegges. Norge utpeker seg dessuten internasjonalt ved å være «grådig» på høy kompetanse og personell. Helsepersonellkommisjonen har belyst utfordringene med dette i rapporten «Tid for handling». Vi må lære av andre land som leverer gode tjenester med mindre personellinnsats, og vi må også gå i front når det gjelder å dyrke breddekompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Når vi skal diskutere den videre utviklingen av norsk helsetjeneste skal vi anerkjenne at vi har en offentlig helsetjeneste og et helsesystem helt i verdensklasse, men vi må samtidig erkjenne at vi er nødt til å omstille oss slik at vi også kan si det samme i om 20 år.

Kronikken er basert på et innlegg under Sykehuskonferansen 2024 (Spekter). Ingen oppgitte interessekonflikter.