Ukrainere med helsefaglig bakgrunn bør kunne arbeide som støttepersonell i helsetjenesten

DET ER UROLIGE TIDER i verden. De siste dagene er det situasjonen i Gaza som står høyest på agendaen i mediene. Samtidig pågår krigen i Ukraina for fullt. Fra Gaza slipper ingen ut. Fra Ukraina fortsetter flyktningestrømmene til andre deler av Europa – og ikke minst til Norge.

De siste ukene har om lag 1000 mennesker hver uke søkt beskyttelse her, og nå i høst kommer det flere flyktninger til Norge enn til Sverige og Danmark til sammen. Det er grunn til å tro at det har sammenheng med hvordan tilbud og tjenester til flykningene er sammensatt i de ulike landene.

Det er kommunene som skal innfri det aller meste av de rettighetene flyktningene har, og det norske folk og norske kommuner har både vist hjerterom og skaffet husrom. Tilstrømningen av flyktninger gjør at det kommunale tjenestetilbudet mange steder knaker i sammenføyningene. Utfordringene viser seg på mange områder – også i helsetjenesten. Og det er ikke så rart. 65 000 mennesker over to år – det er en like mange mennesker som det bor i en stor kommune, som for eksempel Ålesund eller Sandefjord. Hvis vi så legger til de 35 000 som forventes neste år, har befolkningen vår vokst med 110 000 personer – bare litt mindre enn hele Kristiansand.

DÅRLIGERE HELSE. Folkehelseinstituttet publiserte i sommer en rapport om den egenrapporterte helsetilstanden til flykningene som kom til Norge i løpet av 2022. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at flyktningene fra Ukraina vurderer sin egen helse som dårligere enn det en tilsvarende norsk populasjon gjør. Rapporten underbygger kommunenes rapportering om at mange har dårlig helsetilstand, og at behovet for helsetjenester er stort.

Skal fellesskapet klare å håndtere utfordringene fremover, er vi som samfunn nødt til å fire på noen krav. Det kan innebære at vi alle må tåle en lavere standard på enkelte områder. I alle fall inntil kommunene igjen får hodet over vannet.

Samtidig som mange kommuner befinner seg i det som nærmer seg en unntakstilstand, er lover, forskrifter, regler og retningslinjer i all hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i en normaltilstand. Hvis listelengden hos fastlegene skal være om lag 1000 pasienter medfører flyktningene alene behov for 110 nye fastleger. Og hvis pedagognormer i barnehage og skole skal oppfylles, vil det også kreve mange flere. Dette er personell som ikke er tilgjengelig i dag.

RASKT I JOBB. Flyktningene fra Ukraina er her midlertidig og skal komme raskt i jobb, er signalene vi nå får fra regjeringen. Det er forståelig, men forslagene som nylig er sendt på høring, inneholder ikke noe som vil oppfattes som støtte eller kapasitetsøkende tiltak sett fra kommunenes side. Det dreier seg om en ny rett for staten til å kunne pålegge kommunene å opprette asylmottak (i en krisesituasjon), og til å stille mer detaljerte krav til innholdet i introduksjonsprogrammet. Forslagene synes rettet mot statens behov, ikke kommunenes behov.

Bosetting av flyktninger griper inn i de fleste sektorområder. Det mest prekære er å skaffe nok boliger. Mange kommuner har ikke flere boliger å tilby. Staten har ansvar for asylmottak. Når bosettingen i kommunene stopper opp, blir det behov for mange flere mottaksplasser og i løpet av dette året har antallet flykninger som bor i mottak økt fra om lag 4500 til nesten 11000, og det planlegges ytterligere kapasitetsøkning fra statens side.

Noen ganger er det bare snakk om en liten uke fra melding om etablering kommer til mottak åpner. Kommunen må stille med nødvendig helsehjelp fra en allerede presset tjeneste. Men også andre kommunale tjenester skal tilbys. Barna trenger normaliserte forhold så fort som mulig – og barnehage og skole er viktige virkemidler både for språkopplæring og integrering. Når flyktningene er bosatt skal kommunene sørge for at de kommer rett i arbeid, men både norskopplæring og overgang til arbeid er blitt vanskeligere og mer omfattende enn tidligere antatt.

RASKERE GODKJENNING. Arbeid er viktig for både helse og tilhørighet. Kanskje særlig for mennesker som flykter fra krig er det viktig å bli integrert i samfunnet gjennom en arbeidstilknytning. Hvis virkemidlene blir innrettet på tvers av sektorområdene kan det kanskje være mulig å se arbeidskraftsbehovet i kommunene i sammenheng med den arbeidskraften flykningene kan tilføre. KS har fremmet forslag om at ukrainere med helsefaglig bakgrunn bør kunne arbeide som støttepersonell i helsetjenesten, selv om de mangler godkjent utdanning i Norge. Staten bør dessuten tilrettelegge for enklere og raskere godkjenning av helsepersonell fra Ukraina. Det er behov for en nasjonal samordning som har samlet oversikt over utfordringer og behov, og som er rigget for å sette inn rettidige og nødvendige tiltak for å sikre bærekraftig og forsvarlig bosetting.

På mange måter aksentuerer tilstrømningen av ukrainske flyktninger problemer som allerede er kjente. Det nye er volumet og hastigheten. Det er ingen enkel oppgave å veie ambisjoner om høy kvalitet i tjenesteleveranser opp mot behovet for å tilrettelegge for et høyt antall nyankomne flyktninger. Vi ønsker jo å få til begge deler, men i situasjonen vi er i, er det viktigste at vi kan tilby trygghet, hus, varme, mat, nødvendig helsehjelp og vern fra krig.