Mangelen på sykepleiere er en varslet krise

Frank Lloyd Wright, den kjente arkitekten, presenterte på 1930-tallet en fascinerende visjon om framtidens by: Broadacre City. Denne utstillingen, som kunne sees i New York, viste hvordan han forestilte seg fremtiden i 2030.

Wright trodde at vi på dette tidspunktet ville ha flygende biler, automatiserte hjem og teknologi som skulle gi oss mer fritid. Han forutså en tid der folk jobbet tre dager i uken og resten av tiden brukte på hagearbeid, innovasjon, og fellesskap – nær naturen. Det høres nesten ut som et paradis.

I dag ser vi at den virkeligheten som Wright forestilte seg, ikke har blitt oppfylt. Selv om teknologien har utviklet seg enormt, ser vi fortsatt strukturer og arbeidstempo som minner om 1930-tallet. Samtidig står vi overfor store samfunnsutfordringer – spesielt innen helsetjenestene. 

Mangelen på sykepleiere er en varslet krise 

Vi står overfor en enorm utfordring. Norge mangler allerede i dag 5000 sykepleiere, og om få år vil dette tallet eksplodere til 40 000. Det samme gjelder helsefagarbeidere. Det er en kritisk mangel på folk som skal ta vare på våre syke, eldre og sårbare – særlig i nord, men også i hele landet. 

Wright kunne ikke forutse én viktig faktor i sin visjon om fremtiden: Den økte levealderen. Mennesker lever lengre, og flere trenger støtte fra helsetjenestene gjennom livet. Dette øker presset på helsesystemet, og gjør behovet for helsepersonell desto mer prekært. 

Helsepersonellkommisjonens dilemma 

Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en dyster advarsel: Vi vil gå tom for folk, lenge før vi går tom for penger. Det har blitt hevdet at vi ikke kan øke antallet personer i helsetjenestene, fordi samfunnet også trenger folk i andre sektorer som IKT og det grønne skiftet. Gunnar Bovim fra kommisjonen har til og med antydet at en sykepleierutdannelse kan ta plassen fra en ingeniør. 

Men la oss reflektere over dette. Hvis vi aksepterer en slik premiss, hva skjer med de grunnleggende samfunnsfunksjonene, som helsetjenester? Sykepleiere er ikke et overskuddsyrke – det er en bærebjelke i velferdsstaten. 

Løsninger og tiltak 

Sykepleierforbundet har vært ansvarlige og fremmet flere tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Vi har jobbet for oppgave- og ansvarsdeling, økt automatisering av repetitive oppgaver, og en massiv teknologisk satsing for å frigjøre tid og kapasitet. Vi trenger flere utdannede sykepleiere, men like viktig er det at vi får tilbake sykepleiefaglig ledelse i systemene våre. Pasientene trenger ikke bare flere hender – de trenger profesjonell og avansert omsorg. 

Likevel, til tross for riktige grep fra regjeringen, som ventetidsløftet under ledelse av helseministeren, er det fortsatt ikke nok. 

Tverrpolitisk samarbeid for bærekraftige helsetjenester 

Vi trenger mer enn enkeltstående tiltak. Vi trenger en bredere politisk enighet, en langsiktig visjon som sikrer at offentlige helsetjenester overlever og utvikles til å møte fremtidens behov. Etterkrigstiden lærte oss at politikerne måtte samles om et nasjonalt prosjekt for å bygge landet – nå må vi samles om å berge helsetjenestene. 

Vi har sett eksempler på samfunn som tester ut fire dagers arbeidsuke, og de mister ikke produktivitet, men de reduserer sykefraværet. Kanskje er ikke lykken å jobbe 37,5 timer i uken, kanskje ligger fremtidens løsning i en mer bærekraftig arbeidshverdag for alle – også for helsepersonell. 

Tidstyver og emosjonell belastning 

Innen helse er det absolutt tidstyver, som i form av uendelige dokumentasjonssystemer. Men hoveddelen av sykepleierens arbeid er synlig, på scenen om du vil, og kan ikke "jukses" bort. Pleie tar den tiden det tar, og det kan ikke effektiviseres i enkle skjemaer.

Derfor er det viktig å forstå at sykepleiere trenger arbeidsvilkår som gjør at de kan yte sitt beste, uten at det går på bekostning av deres egen helse. For den viktigste grunnen til at sykepleiere slutter, er at de ser pasientens behov, men klarer ikke å løpe fortere. Dette skaper en emosjonell belastning som er uholdbar. 

En fremtidsdrøm 

Vi anerkjenner og setter pris på ventetidsløftet. Men det er viktig at vi også adresserer utfordringene i kommunene – der sykepleiermangelen er størst. Vi trenger en helhetlig, nasjonal satsing som gir både sykepleiere og pasienter en trygg framtid. 

Vårt samfunn skal verdsette omsorg. Vi skal investere i mennesker som tar vare på hverandre.

Så kan vi sammen drømme om et fremtidig samfunn der helse og livskvalitet står i sentrum. Jeg har trua – vi har ikke råd til å la være 

Ingen oppgitte interessekonflikter