Krever lovendring for å få stanset forskjellsbehandling av psykisk syke og rusavhengige
Personer som er innlagt mer enn fire måneder på en rus- eller psykiatrisk behandlingsinstitusjon mister uføretrygden. Det gjør ikke pasienter som er innlagt på et somatisk sykehus.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Denne praksisen vekker kraftige reaksjoner, noe den også gjorde i 2019. Da tok daværende helsepolitiske talsperson for SV, Sheida Sangtarash dette opp i Stortinget.
Personer som er innlagte ved statlige psykiatriske behandlingsinstitusjoner og rusbehandlings-institusjoner får redusert uføretrygd etter fire måneder. Det får ikke en pasient innlagt ved et somatisk sykehus.
Kuttet i trygden til psykisk syke ble av generalsekretæren i Mental Helse omtalt overfor Dagens Medisin som et gufs fra en annen tid.
Praksisen om å ta fra pasientene uføretrygden etter fire måneder gjelder også innsatte i fengsel.
– Psykisk syke settes i bås med kriminelle, kommenterte generalsekretæren i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund, til Dagens Medisin.
Også Norsk psykologforening reagerte kraftig på denne saken.
Rådet for psykisk helse krevde en slutt på praksisen, med øyeblikkelig virkning:
– Dette handler om mennesker i krise og som har psykiske problemer og utfordringer, og som nå får en slik merbelastning, sa generalsekretær Tove Gundersen til Dagens Medisin.
Daværende arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sa i mars 2019 at «det er behov for å vurdere på nytt om dagens regler er hensiktsmessige, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
- Arbeids- og sosialdepartementet sier fredag om saken, at de ser at denne praksisen kan virke urimelig.
Fredag fremmet SV et representantforslag i Stortinget der de krever en slutt på denne praksisen.
– Vi må fjerne forskjellsbehandlingen mellom dem som blir innlagt på et psykiatrisk sykehus eller rusinstitusjon og dem som ligger på sykehus. De første blir trukket i trygd om de bor på institusjonen, men ikke dem som legges inn på somatisk sykehus, sier Nicolas Wilkinson, som er helsepolitisk talsperson for SV og medlem i Helse- og omsorgskomiteen.
I forslaget skriver Wilkinson, sammen med representantene Karin Andersen og Eirik Faret Sakariassen, at de mener forskjellsbehandlingen av somatiske og psykiske sykdommer rammer pasientenes helse, og kan ha alvorlige konsekvenser for de som har behov for helsehjelp og som blir satt i et dilemma mellom økonomi og hjelp.
– Personer som mottar uføretrygd, eller enkelte andre ytelser, får ytelsen redusert under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Uføretrygden blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger. Uføretrygd gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir uføretrygden redusert og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av uføretrygden, men minst 45 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.
– I lovverket gis det mulighet til unntak for de som forsørger ektefelle og barn, og ved faste og nødvendige utgifter til bolig. Utfordringen med dette er at pasienter som er enslige og eksempelvis har høy annen gjeld, rammes av bestemmelsen og blir tvunget til å velge mellom fortsatt institusjonsopphold og betaling av gjeld.
– På tross av at Nav og kreditorer kan velge å vise velvilje med pasientene ved reduksjon av ytelser under opphold, vil ikke dette være likt for alle, skriver stortingsrepresentantene.
Dette er forslaget:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i Lov om folketrygd som sikrer likebehandling mellom personer som er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner eller rusinstitusjoner med personer som er innlagt i somatiske sykehusavdelinger, slik at begge pasientgrupper fritas for reduksjon i sine ytelser fra folketrygden.»