VERDIFULL FREMTID? – Med en mer effektiv helsetjeneste, og bedre behandling også til pasienter som ikke har nytte av dagens behandlingsmetoder, kan de ansatte kan bruke mer av tiden til de faglige og menneskelige delene av arbeidet sitt, skriver artikkelforfatterne.

Helsenæring må bli en strategisk eksportnæring

Myndighetene må inkludere helsenæring som en nasjonal strategisk eksportsatsing. En investering i fremtidens helse- og omsorgstjeneste kan gjøre Norge til en eksportvinner. Har vi råd til å la være?

Publisert Sist oppdatert
Per Morten Sandset

Kronikk: Per Morten Sandset, viserektor for innovasjon ved UiO og leder for HelseOmsorg21-rådet
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City

EN NY RAPPORT viser at en nasjonal satsing på norsk helsenæring er vinn-vinn. Ved å utvikle produkter og tjenester helsetjenesten trenger, skaper vi eksportinntekter, arbeidsplasser og bedre behandling for pasientene.

Hvordan kan den norske helsenæringen bli en eksportvinner? Under konferansen Norway Life Science i dag presenteres rapporten fra Boston Consulting Group (BCG); en dybdeanalyse av mulighetene og utfordringene. Vi mener konklusjonen er klar: Myndighetene må inkludere helsenæring som en nasjonal strategisk eksportsatsing.

Leif Rune Skymoen

Tidligere har Norge lyktes med å utvikle verdensledende industri innen vannkraft og olje/gass. Nå har vi mulighet til å gjøre det samme innen helse. Erfaringene fra Danmark viser potensialet: Landets eksport av legemidler har økt med 800 prosent på 25 år, og legemiddelfirmaet Novo Nordisk betalte nesten ti milliarder kroner i skatt i Danmark i 2021.

ENORMT POTENSIAL. Rapporten anslår at en sterk, spisset og samkjørt satsing på norsk helsenæring – i løpet av et tiår – kan gjøre det mulig å sikte mot en tredobling av den norske helsenæringseksporten, som i 2021 var på 28 milliarder kroner. Det vil i så fall bety at den begynner å strekke seg mot eksportverdiene til dagens sjømatnæring. Menon har tidligere vist at norske helseindustribedrifter har nesten dobbelt så høy verdiskaping per sysselsatt som annet næringsliv. Også Sintef har fremhevet medisinsk bioteknologi som et felt med stort eksportpotensial. I Danmark er legemidler landets største eksportvare, og helsenæringen utgjør så mye som en femdel av landets totale eksport. Det globale helsemarkedet er på 20.000 milliarder kroner årlig. Potensialet er enormt.

Christine Wergeland Sørbye

BYGGESTEINER – OG UTFORDRINGER. Norge har allerede har mange av byggesteinene for en sterk og lønnsom helsenæring. Vi investerer mye i forskning, og vi har flere fremragende forskningsmiljøer. Samtidig får vi frem færre patenter og nye selskaper enn i andre land som BCG har sammenlignet med. Mange av oppstartselskapene har også begrenset tilgang på risikokapital. Derfor selges flere selskaper til utenlandske aktører tidlig i sin levetid.

Vi har offentlige helseregistre av svært høy kvalitet. Dette er en av de viktigste råvarene for medisinsk forskning. I praksis er det imidlertid ofte vanskelig å utnytte det fulle potensialet i helseregistrene. Her trenger vi nye løsninger som beskytter sensitive helsedata samtidig som man åpner for forskning innen forsvarlige rammer.

MULIGHETER FOR Å LYKKES. Disse eksemplene viser at det finnes et uforløst potensial i norsk helsenæring som vi nå kan hente ut. Her er tre særskilte tiltak som kan bidra til det:

Lag en nasjonal strategi og definer klare ambisjoner! Sverige har styrket sin satsing på livsvitenskap ved å utvikle en nasjonal strategi som hjelper alle gode krefter å trekke i samme retning. Vi trenger en slik strategi også i Norge, for eksempel med mål om å gjøre helsenæring til én av de fem mest verdiskapende sektorene i landet. Stortingsmeldingen om helsenæring er et godt utgangspunkt.

• Styrk de svakeste delene av verdikjeden! Økt tilgang på risikokapital vil være avgjørende for å skape flere suksessrike bedrifter innen helsenæringen. Her må private investorer og det offentlige virkemiddelapparatet jobbe bedre sammen. Én av belønningene for å lykkes, vil være at vi som samfunn får langt mer igjen for det vi investerer i helseforskning. Verdiskapingen forblir i Norge.

• Gjør Norge til en global leder for tilgang og bruk av helsedata! Grunnlaget er der allerede. Det som gjenstår, er å finne mer hensiktsmessige regler og løsninger for hvordan forskere kan få bruke helsedata til å utvide vår kunnskap om menneskelig helse og sykdom og utvikle morgendagens behandlinger.

Dersom vi lykkes med disse tiltakene, vil det legge til rette for at Norge i større grad tiltrekker seg internasjonale forskertalenter og selskaper – noe som vil sette ytterligere fart på den norske helsenæringen.

Vi trenger nye løsninger som beskytter sensitive helsedata, og det må åpnes for forskning innen forsvarlige rammer

PLATTFORM FOR UTVIKLING. Miljøene rundt Oslos nye storsatsing, Oslo Science City, med Livsvitenskapsbygget, Campus Radiumhospitalet og Nord-Europas største universitetssykehus, gir virkelig en plattform for teknologisk- og medisinsk utvikling. Her skal det investeres store milliardbeløp i løpet av dette tiåret.

Ved å sørge for at hele verdiskapingen skjer i Norge, skaper dette en positiv sirkel av nyetableringer, videreutvikling av teknologiske miljøer og investeringer, slik at vi kan fortsette utviklingen av nye helseløsninger for fremtiden.

FREMTDSINVESTERING. En satsing på helsenæring vil være en investering i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Medisinene og teknologiene som utvikles i helsenæringen, vil gi bedre behandling til norske pasienter – også dem som ikke har nytte av dagens behandlingsmetoder. I tillegg vil de bidra til en mer effektiv helsetjeneste, hvor de ansatte kan bruke mer av tiden sin på de faglige og menneskelige delene av arbeidet hvor de er uunnværlige.

Det virkelige spørsmålet er om vi har råd til å la være.


Disclaimer:
Om Oslo Science City: Innovasjonsdistriktet Oslo Science City ble initiert av Universitetet i Oslo og Oslo kommune, og samler nå mer enn 7500 forskere og 30.000 studenter blant de 15 medlemsorganisasjonene. Oslo Science City er Norges første innovasjonsdistrikt, og skal legge til rette for nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å ta kunnskap i bruk til å utvikle løsninger på sentrale samfunnsutfordringer og skape nye, bærekraftige arbeidsplasser.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS