Rapport: Stor omsetningsvekst i Helseindustrien

Rapporten «Helsenæringens verdi 2018», som er utarbeidet av Menon Economics, offentliggjøres onsdag.

«Taktskifte»
I rapporten som kom i 2016, ble det antydet at man var i ferd med se taktskifte i Helseindustrien.

 – Nå vet vi svaret, skriver forfatterne av årets rapport:

– Siden 2014 har Helseindustrien vokst med i gjennomsnitt 4,5 milliarder kroner i året – mens veksten fra 2006 til 2014 var under to milliarder kroner. Estimatet for 2017 og prognosen for i år tyder på at veksten i omsetningen vil fortsette.

De samlede inntektene til Helsenæringen (den private delen av verdikjeden), fra markeder utenfor Norge var på mer enn 25 milliarder kroner i fjor. Av dette var 23,6 milliarder kroner eksport, og nær to milliarder var salg fra datterselskaper utenfor Norge.

De private aktørene innen helse omsatte for 142 milliarder kroner i fjor.

Anne-Cecilie Kaltenborn, direktør i NHO Service og Handel, er fornøyd også med den tredje utgaven av rapporten fra Menon.

– Det er veldig spennende at vi har gått sammen i et konsortium som viser hele kjeden innen næringen. Rapportene gjør at vi får se helsenæringen som den næringen den er – dette er ikke akkurat snakket i hjel. Helsenæring er jo et ganske nytt ord, og det er ikke lenge siden det ble opplevd som et mer tvilsomt begrep, sier hun til Dagens Medisin.
– Hos oss og i resten av verden, i utviklingsland og i Asia, er helsesektoren i sterk endring, med veldig økte krav til kvalitet og svært mange nye aktører på banen. Til tross for at Norge er et land med velsignet stor tillit til det offentlige, så er helsenæringen – de private aktørene – en næring det er viktig å gi kred til.

Eksport av konsepter

NHO Service & Handel har 658 helse- og velferdsvirksomheter som medlemmer.

Kaltenborn sier de derfor er spesielt fokusert på hva som kjennetegner behandlingsleddet i helsenæringen.

Det blir gjerne fort begeistring omkring hva man skal oppnå rundt teknologi og med-tek, peker hun på.

– Innenfor behandlingsleddet skjer det en mindre andel av forskning og utvikling, men nesten like mye innovasjon i form av introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede tjenester og måten å gjøre ting på. Det er viktig å ha med seg, for man «kortslutter» gjerne litt og tenker at innovasjon er en dings – men det er et konsept.
Eksport av konsepter er i oppstartfasen, peker hun på.

– Men vi vet at Norge er veldig gode på primærhelsetjeneste blant annet, og vi tenker at det er et kjempepotensial her, flere og flere snakker om dette.

– Må ha innovative anbud

– Rapporten belegger et viktig poeng for hele helsenæringen, nemlig at det i dag finnes noen barrierer eller flaskehalser for at denne næringen skal utvikle seg: Over halvparten av bedriftene opplever at det offentlige, som har enorm innkjøpsmakt her, er lite villig til å ta i bruk nye løsninger og teknologi gjennom innovative anbud.

– Det andre poenget er at favorisering av eierform fremfor kvalitet, utestenger bedrifter fra å få levere tjenester og behandling på hjemmemarkedet. Det er vanskelig å eksportere den norske modellen for helsetjenester til utlandet hvis man ikke engang får tilgang til å vokse seg sterk på hjemmemarkedet. 

Abelia: – Må knekke koden for offentlig-privat innovasjon

– Etter et tydelig taktskifte i 2014 har det vært betydelig vekst i norsk helsenæring, sier Abelias fagsjef for helse, Tarje Bjørgum.

– Rapporten viser at dersom helseindustrien bidrar til å øke produktiviteten i behandlingsleddet gjennom økt bruk av helseteknologi med ti prosent, vil det frigjøre 21.000 ansatte eller øke verdiskapningen med 15 milliarder kroner, sier Bjørgum.  

– Hittil har målet med helsetjenesten først og fremst vært å behandle sykdom. Nå må det nye målet være å gå fra reparasjon til forebygging ved hjelp av ny organisering og teknologi. Med avansert helseteknologi kan vi fange opp symptomer mye tidligere og gå inn med tidlig innsats som bremser utviklingen av kostbare diagnoser.

Den største barrieren for å sikre oss bedre offentlige helsetjenester i fremtiden er å knekke koden for offentlig-privat innovasjon, mener han.

– Vi må sikre at sykehus og kommuner lettere kan ta imot nye innovasjoner, og vi må sikre at de vellykkede løsningene kan få bedre og raskere distribusjon. Vi må kunne teste ut nye og spennende løsninger på et begrenset utvalg, før nye tjenester leveres til hele befolkningen, eller til resten av verden. 

Forskning

• Fra 2013 til 2017 er helsenæringens vekst i rapportert forskningsinnsats nær doblet, bare det siste året økte den samlede støtten med 20 prosent, fra 500 til 600 millioner kroner, ifølge Menon-rapporten.

Rapporten viser også at eksportinntektene kommer fra bedrifter som produserer i Norge.

• Av 147 helseindustribedrifter som inngår i materialet fra spørreundersøkelsen, oppgir 67 av dem at de har vareproduksjon i Norge. Samlet står disse bedriftene for mer enn to tredeler av Helseindustriens samlede omsetning.
  
• Det er også en kraftig vekst i forskningsinnsatsen: Rapporten omtaler veksten i Helsenæringens FoU-innsats de siste årene som «formidabel». Bare det siste året har refusjonen fra Skattefunn økt med 30 prosent, fra 371 millioner kroner til 464 millioner.

Videre heter det også i rapporten at det er en sterk økning i nyskapingsaktivitet, men at liten tilgang på risikokapital begrenser muligheten til å realisere potensialet.

Disse selskapene står bak rapporten:

Abelia

Inven2

Legemiddelindustrien LMI

Norwegian Smart Care Cluster Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

Oslo Cancer Cluster

Norway Health Tech

NHO Service & Handel

Innovasjon Norge

Norges Forskningsråd

SIVA