Bedre rusbehandling er et hovedmål

Dagens Medisin publiserte tidligere denne måneden to kronikker hvor ulike aktører på rusmiddelfeltet går til angrep på regjeringens ruspolitikk. Jeg ønsker derfor å utdype hvordan vi jobber med behandlingstilbudet til dem som sliter med rus.

Vi skal sørge for at det er tilstrekkelig og tilpasset kapasitet for å gi god rusbehandling. En ren talldiskusjon om sengeplasser sier lite om kvaliteten i behandlingen. Det viktigste er at behandlingen hjelper og at ventetiden er kort.

Det er rekordkorte ventetider til rusbehandling under denne regjeringen – og vi skal fortsette å holde dem lave.

Fagmiljøene på rusfeltet kan bli rasert på Kjerkols vakt

Økt kvalitet

Økonomi er ikke begrunnelsen for endring i behandlingstilbudet – heller ikke i Helse Sør-Øst. Jeg er opptatt av kvalitet i behandlingstilbudet, om behandlingen virker og helhetlige pasientforløp.

Mange vil fortsatt ha behov for døgnopphold. Og det skal de få. Det skal være individuelt tilpasset, med reelle alternativer ut fra «hva som er viktig for deg» – og det skal være en god avslutning på oppholdet. Polikliniske tilbud må være tilgjengelig både i forkant og etterkant av et behandlingsopphold. Det trygger overgangene, og gir pasienten tid til å bygge opp hverdagen samtidig som hjelpen fortsatt er tett på. Vi vet også at pasienter i poliklinisk behandling i TSB er fornøyde med behandlingen de får eller har fått.

Styrking av polikliniske tjenester

Vi er opptatt av å styrke de polikliniske tjenestene i nær tilknytning til øvrige helsetjenester ved sykehusene, pasientens bosted og i nærhet av fastlege og kommunale tjenester. Noen ganger vil det være bedre for pasientene med døgnopphold i flere omganger, med tett oppfølging i forkant og etterkant av innleggelser.

Når Helse Sør-Øst nå tydeliggjør faglige krav til innhold i døgnbehandlingstilbudene i sin anskaffelse, vil flere kunne få hjelp selv om antallet senger ikke øker. Alle skal fortsatt få behandling så lenge det er nødvendig. Det blir uriktig å hevde at regjeringens politikk ikke legger dette til grunn.

Krav til sykehusene

Regjeringen på kollisjonskurs i ruspolitikken

Dersom ventetidene skulle gå opp, vil vi øke kapasiteten i helseforetakene, øke volumet i eksisterende avtaler eller anskaffe mer kapasitet. Det er pasientenes behov for helsetjenester som skal styre utformingen av tilbudene, ikke private aktørers ønsker om fri etableringsrett på statens regning slik opposisjonen i Stortinget tar til orde for.

For 2024 har jeg innført et nytt krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. I tillegg skal den polikliniske aktiviteten både innen psykisk helsevern og rusbehandling være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Disse kravene har jeg stilt nettopp for å sikre at psykisk helsevern og TSB skal styrkes, slik regjeringens ambisjon er.

Følger nøye med

Pasienter med rusmiddelproblemer over hele landet skal ha tilgang til akutt- og avrusingstilbud, poliklinikk, ambulerende tjenester og tilbud om døgnbehandling – både planlagte opphold og brukerstyrte opphold - såkalte basistjenester. Sykehus som ikke har slike i dag, skal bygge det opp. Sykehusene må også utvikle sine tjenester til barn og unge med rusmiddelproblemer der dette ikke er etablert i dag.

Og jeg kan forsikre om at jeg følger nøye med på om helseregionene lykkes med å sikre at pasientene får det tilbudet de har behov for.

Samtidig må vi ikke glemme at den kommunale helse- og omsorgstjenesten også har et stort ansvar for behandling av rusmiddellidelser. Kommune etterlyser en utadrettet og ambulant spesialisthelsetjeneste. ACT/FACT-team er under utprøving og oppbygging mange steder i landet. Det er et arbeid vi støtter.

Behandling som virker 

Rusmiddelfeltet er komplekst og krevende, av og til veldig polarisert. Aktørene er ikke alltid omforent om hvilken retning feltet bør utvikles. Men jeg tror alle er enige om at mennesker med rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. De skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester, og få mulighet til å medvirke i sin egen behandling. Ventetidene skal være kortere enn for annen sykehusbehandling. Til syvende og sist handler det om at hjelpen må hjelpe.

Vi trenger mer kunnskap om behandling av rusmiddellidelser, og vi trenger at den kunnskapen som finnes, tas i bruk. En studie fra Nasjonal kompetansetjeneste TSB viser at 30–40 prosent av pasienter ikke mottar behandling i henhold til det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som finnes. Behandling som ikke virker og som pasienten ikke opplever som hjelp, er det dyreste og mest utmattende vi gjør. Dyrt fordi det ikke er virksomt, utmattende fordi det å motta hjelp også er en krevende prosess for den som sliter med en rusmiddellidelse.

Ingen oppgitte interessekonflikter