Retter skarp kritikk mot nytt pakkeforløp for kreftpasienter

TROMSØ (Dagens Medisin): Dette mener de tre forfatterne av et innlegg i Dagens Medisin onsdag, deriblant leder Anette Fosse i Nasjonalt senter for distriktsmedisin og samhandlingsoverlege Bente Thorsen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

De retter skarp kritikk mot «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter.

Målet med dette pakkeforløpet er at kreftpasientene skal følges opp bedre hjemme i kommunene etter behandlingen på sykehus.

– Pakkeforløpet skal sikre god oppfølging i overgangen fra sykehus til kommune, uttalte helseminister Bent Høie (H) da han lanserte det nye pakkeforløpet i april 2018.

Dagens Medisin møter Fosse og Thorsen i Tromsø torsdag, der de deltar på en konferanse som nettopp tar for seg samarbeid mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

De mener det er tydelig at «Pakkeforløp hjem» ikke egner seg som metode for å utvikle helhetlige forløp for kreftpasienter.

– Pakkeforløp-metodikken handler om å strømlinjeforme standardiserte forløp med målepunkter, der man eventuelt belønner eller straffer. Det fungerer bra som en «vei inn» ved definerte tilstander med definerte behandlingsopplegg. Men forløpet videre kan ta mange ulike veier og være mer eller mindre komplekst.

– Pasientene trenger en tydeligere felles plan på «hva skjer med meg nå», men pakkeforløpsmetodikken tar ikke høyde for denne kompleksiteten, sier Fosse til Dagens Medisin. 

– Noen trenger bare sykehuset, mens andre vil trenge fastlegen, eller hele bredden av kommunale helse- og omsorgstjenester underveis. Har man uhelbredelig kreftsykdom, har man behov for å vite hvem som hjelper over lengre tid, legger Thorsen til. 

– Man kan si at pakkeforløpsmetodikken her fungerer som å skru en skrue med en hammer, det løser ikke problemet, sier Fosse. 

– Vi mener at pakkeforløpene ikke tar høyde for kompleksiteten i dette.

Én løsning er at man i handlingsprogrammene for hver krefttype legger inn milepæler med ulike scenarier som kan oppstå i hele forløpet, ikke bare i sykehusbehandlingen, mener de. 

– For eksempel, at man ved starten av kreftbehandlingen ser på hvem man skal samarbeide med både i og utenfor sykehuset. Historier i mediene forteller også at pasienter som har uhelbredelig kreft, ikke vet hvem som har ansvaret for dem, sier Thorsen.

– Hva med kreftkoordinatorene?

– De er et positivt innslag og bidrar til en viss grad til brobygging, men virker først og fremst innen sykehuset. Kommunale kreftsykepleiere er også viktige brobyggere, sier Fosse.

I innlegget peker de på at helhetlige pasientforløp ikke kan standardiseres på samme måte som pakkeforløp for spesifikke tilstander: 

– Et hovedelement i pakkeforløp er fastsettelse av milepæler for utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging i sykehus. Det er gitt anbefalte forløpstider for disse milepælene, og sykehusene måles på grad av oppnåelse, skriver de, og fremholder:

– Dagens 28 pakkeforløp for kreft er et verktøy laget for definerte diagnoser og som er tilpasset sykehusverdenen. Helhetlige pasientforløp kan ikke standardiseres på samme måte. Verktøy for sykehus kan ikke overføres direkte til primærhelsetjenesten, hvor individuell, samlet helsetilstand og funksjon – ikke enkeltdiagnoser – danner grunnlag for planlegging av tjenestetilbudet.