Mener å ha innfridd kravene om investering i sykehusene

Legeforeningen stilte i 2013, i sitt innspill til den forrige Nasjonal sykehusplan, et krav om en tiårig investeringspakke for bygg og medisinskteknisk utstyr.

De beregnet da behovet til å være mellom 68 og 84 milliarder kroner for å oppgradere norske sykehusbygg, pluss et behov for mellom 16 og 27 milliarder til medisinskteknisk utstyr. Totalt utgjorde dette et investeringsbehov over ti år på mellom 78 og 111 milliarder kroner i norske sykehus.

Nå mener Høie at «pakken» er levert – og kravet innfridd:

–  Realiteten er at vi har gjennomført investeringer på det nivået Legeforeningen ønsket. Med gjennomførte, igangsatte og planlagte prosjekter vil vi i tiårsperioden etter 2014 ha investert over 130 milliarder kroner i norske sykehus, heter det fra Høie.

Det er foran tirsdagens sykehustale at Høie vil fortelle at han nå mener å ha oppfylt investeringsbehovene i helsetjenesten.

Helseministerens sykehustale er en årlig foreteelse i forbindelse med at helseministeren stiller sine krav til hva sykehusene må gjøre i de såkalte oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

–  Jeg oppfattet at Legeforeningen mente at for å få dette til, så ville ikke styringsmodellen holde, og at man derfor burde ha en egen investeringspakke. Slik vi står nå, så ser vi at i den tiårsperioden med de planene og vedtakene som allerede er gjort, så vil vi i realiteten i 2023 være nær det høyeste anslaget til Legeforeningen, både når det gjelder investeringer i bygg og i utstyr, sier han til Dagens Medisin.

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 76 mrd. kroner i perioden 2020 til 2023. Dette er inkludert i Høies beregninger.  

–  Alt dette er jo ikke i boks ennå, og dere sier selv at dette forutsetter fortsatt effektivisering i sykehusene blant annet?

–  Vi er godt inne i tiårsperioden, og mye av dette er vedtatt, gjennomført og delvis gjennomført. Så det er stor sannsynlighet for at dette blir resultatet. Det viser at Legeforeningen den gang traff ganske godt på behovet. For det andre viser dette at modellen vi har for investeringer har bidratt til at vi kan gjennomføre store investeringer. Hvis sykehusene hadde samme regel som andre offentlige, nemlig at pengene ble bevilget direkte over statsbudsjettet, så er det ikke sikkert at vi hadde vært i samme situasjon, sier Høie.

Årets sykehustale blir den sjuende i rekken for Bent Høie

Helseministerens sykehustale er en årlig tradisjon. Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt den første talen i 2013.

I 2014 holdt Høie sin første, etter åtte år i opposisjon. Her introduserte han «pasientens helsetjeneste» - Pasienten ble nevnt hele 149 ganger. (Legen og sykepleieren ble omtalt henholdsvis 14 og én gang).

I 2015 lanserte han  den nasjonale helse- og sykehusplanen,

2016-talen var preget av den store variasjonen i sykehusbehandling i Norge.

– For å være helt tydelig: Variasjonen i den norske helsetjenesten er så omfattende at det må kalles systemsvikt. Det blir en helt sentral utfordring fremover, sa han.

Nullvisjon for korridorpasienter fikk stor plass i 2017-talen og dette årets styringsbudskap.

Nullvisjonen har så langt ikke slått til - for de tre første månedene i 2019 lå det 16.258 pasienter på gangen i norske sykehus.

I 2018 oppfordret han blant annet lederne i sykehusene til å planlegge bedre.

– Ledere må planlegge godt og ta med de ansattes behov i planleggingen. Med bedre planlegging kan vi få legene tilbake til pasientene og det de er best på – nemlig pasientbehandling, sa han.

Fjorårets tale bar preg av at Høie fortsatt ikke var fornøyd med oppfølgingen og resultatene av Den gylne regel, og lanserte ventetidsmål for psykisk helse og rus.